Innhold

1 INNLEDNING

2 "TRADISJONELLE" DOKUMENTER

2.1 FYSISK ENHET
2.2
TRYKTE MEDIER
2.3
AV-DOKUMENTER
2.4
MIKROFORMER
2.5
GRAFISKE DOKUMENTER
2.6
KARTOGRAFISK MATERIALE
2.7
PATENTER

3 DIGITALE DOKUMENTER SOM TELLES ETTER INNHOLD

3.1 CD-ROM-plater
3.2 DVD (Digital Video Disc)
3.3 DIGITALE FULLTEKSTDOKUMENTER
3.4
DATABASER
3.5 ELEKTRONISKE SERIER
3.6
ALTERNATIVE MÅLEMETODER

4 OVERSIKT – KATEGORIER (fag- og folkebibliotek)

 

1. INNLEDNING

 

1.1 Bakgrunn

Brodd har etter oppdrag fra Kulturdepartementet sett på hvilke enhetsdefinisjoner som brukes innen ulike medietyper i fag-, folke- og skolebibliotek i Norge og hvilke internasjonale definisjoner som finnes. Utredningen gir et forslag til hvilke enhetsdefinisjoner som kan brukes i forbindelse med statistikkgrunnlaget for vederlagsordningen til forfatterne.

Vi har drøftet enhetsdefinisjoner innen både "tradisjonelle" og digitale medier. Vi har kun sett på hvordan enhetene telles i bibliotekenes bestand. Noen medier behandles på ulike måter ved telling av bestand og telling av utlån.

Eksempel: Ved utlån telles enkelthefter av uinnbundne tidsskriftårganger, mens ved bestand telles tidsskriftene som om de hadde vært innbundet (Se Aviser, tidsskrifter og andre periodika s. 10).

Nye former for informasjonsressurser utvikles og bruken av elektroniske bibliotektjenester vil øke hurtig. Utviklingen på området vil føre til at definisjoner snart kan bli ufullstendige og ukorrekte. Det er derfor nødvendig med en kontinuerlig diskusjon om hvilke enheter som skal legges til grunn for tellingen av de digitale ressursene.

 

1.2 Metode

Vi har tatt utgangspunkt i den internasjonale standarden for bibliotekstatistikk (ISO TC 46/SC 8 N 141, date 2000-07-11: Information and documentation – International library statistic). Standarden er en foreløpig utgave, og vil foreligge i endelig utgave i løpet av våren 2001. Det er ikke ventet vesentlige endringer i den endelige utgaven.

I det første utkastet Brodd sendte til høring, tok vi utgangspunkt i en foreløpig utgave av ISO-standarden datert februar 2000. Etter høringsrunden kom en ny, foreløpig utgave av ISO-standarden datert juli 2000. Denne hadde noen forandringer i forhold til februarutgaven. Det er tatt hensyn til de siste forandringene i foreliggende rapport. Rapporten vil derfor inneholde noen endringer i forhold til vårt første utkast.

Den største endringen er at CD-ROM plater skal telles etter innhold, uavhengig av om platene er tilgjengelig i nettverk eller ikke. Tidligere ble CD-ROM plater (ikke tilgjengelig via nettverk) telt etter fysiske enheter, og CD-ROM plater (tilgjengelig via nettverk) telt etter innhold. Denne forandringen gir også bedre overensstemmelse mellom forfatternes ønsker og våre forslag til enhetsdefinisjoner (se vedlegg: Forhandlingsutvalgets uttalelse).

DVD-plater er ikke med i ISO-standarden, men vi foreslår at også disse telles etter innhold og ikke etter fysiske enheter. Disketter er ikke lenger med i rapporten, fordi disketter ikke er et særlig aktuelt lagringsmedium for bibliotekene framover.

Statistikkskjemaer med rettledning for folke- og skolebibliotek (utgitt av Statens bibliotektilsyn), og statistikkskjema med rettledninger for fag- og forskningsbibliotek (utgitt av Riksbibliotektjenesten) er benyttet for å for å finne hvilke definisjoner som brukes i fag- , folke-, og skolebibliotek i Norge.

Brodd hadde møte med representanter fra Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn 17.12.00 der vi diskuterte enhetsdefinisjonene. Det var enighet om at internasjonale standarder bør følges, og det var ingen innvendinger til Brodds foreliggende forslag. SB og RBT vil gjennomgå statistikken for fag-, folke- og skolebibliotekene når ISO-standarden foreligger i endelig utgave. RBT har for øvrig en representant med i den internasjonale ISO-komitéen.

 

 

1.3 Enhetsdefinisjoner

Vi har i hovedsak fulgt ISO-standarden i vårt forslag til definisjoner. Forslagene til enhetsdefinisjoner er angitt i rammene under det enkelte mediet.

Under hver enkelt medietype har vi også oppført hvilke definisjoner som nå benyttes i fag-, folke- og skolebibliotek (statistikkskjemaer for 2000). Under de ulike bibliotektypene er det oppført hvilken kategori mediet telles i, og hvilket enhetsdefinisjon som brukes.

Originalteksten i ISO-standarden er tatt med der dette har vært forklarende.

Oversikten under viser at "tradisjonelle" medier telles som antall fysiske enheter. Digitale medier telles etter innholdet:

 

 

 

Dokumenttype

Lagringsmedium

 

 

Dokumenter som telles etter antall fysiske enheter:

 

Trykte dokumenter

  • Bøker
  • Manuskripter
  • Aviser, tidsskrifter og andre periodika
  • Noter

Papir

AV-dokumenter

  • Musikkinnspillinger
  • Lydbøker
  • Videofilmer
  • Multimediasett

Kassett, CD, video

Mikroformer

Mikrofilm og - fiche

Grafiske dokumenter

  • Grafikk
  • Fotografier
  • Tegninger

Papir

Kartografisk materiale

  • Kart
  • Topografiske modeller

Fysisk materiale

Patenter

Papir eller elektronisk

 

 

Dokumenter som telles etter innhold:

 

Digitale, fysiske dokumenter

CD-ROM plate, DVD

Digitale dokumenter tilgjengelig via PC/nettverk:

  • Fulltekstdokumenter
  • Databaser
  • Elektroniske serier (aviser, tidsskrifter)

Digitalt

 

 

 

 

 

2 "TRADISJONELLE" DOKUMENTER

(DOKUMENTER SOM TELLES ETTER ANTALL FYSISKE ENHETER)

 

 

2.1 FYSISK ENHET

Fysisk enhet

Med fysisk enhet menes en flyttbar, logisk dokumentenhet, for eksempel bok, musikk-CD, CD-ROM-plate, inkludert beskyttelse (innbinding, cover, perm etc.)

 

Tradisjonelle dokumenter telles i antall fysiske enheter.

A. Den fysiske enheten tilsvarer som regel den enhet som materialet kan lånes ut i

Eksempel: En lydbok, som kan bestå av flere kassetter, telles som én enhet. Alle kassettene lånes ut samtidig og er som regel samlet i én fysisk enhet (boks, mappe).

B. Dokumentenheter som katalogiseres separat (på tittelnivå) regnes som en fysisk enhet

Eksempel: Settes ukatalogiserte artikler i en perm der kun enheten (permen) katalogiseres, er permen en fysisk enhet. Katalogiseres den enkelte artikkel er hver artikkel en fysisk enhet, uavhengig av om de plasseres fysisk sammen i en perm.

ISO/CD 2789:

Physical unit: Physically coherent documents unit, inclusive of any protective devices, freely movable against other document units.

Note: Coherence may be achieved, for example, by binding or encasement.

Note: For printed documents, the term "volume" is used for the physical unit.

Note 4.5.9.1 Stock: Number of physical units

Note: Count units handled: where articles are normally housed, issued and used in sets, boxes, or on sheets then the unit to be counted will be the "handling" unit: for example boxes or trays of tickets; sheets or albums of postage stamps; albums of photographs, etc. This will frequently correspond with the unit for cataloguing purposes. Items separately catalogued should normally be counted as separate units.

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

"Felles for alle kategorier utenom bøker og seriepublikasjoner er at de telles i fysiske enheter som tilsvarer den enhet materialet kan utlånes i."

 

  

 

2.2 TRYKTE MEDIER

2.2.1 Bøker

Bøker

Bøker er trykte dokumenter i kodexform

 

Enhet


Bøker telles i antall fysiske enheter (bind). 1 bind = 1 enhet

  • Dersom en bok er oppdelt i flere bind, telles hvert fysisk bind dersom det kan lånes ut alene (og har eget ISDN-nummer)
  • Dersom flere titler er samlet i ett bind, telles alle titlene som én enhet

 

ISO/CD 2789:

Book: Non-serial printed document in codex form.

Volume: Physical unit for a printed document assembling a certain number of leaves under one cover to form a whole part of a set.

Note: The term may be analogy to elektronic resources and other documents.

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Bøker regnes her som trykte dokumenter i kodexform og telles i antall bind (gjelder også småtrykk som er katalogisert som bibliografisk enhet).

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Bøker: Bøker telles som fysiske enheter. Her regnes også tidligere årganger av tidsskrifter og aviser. 1 årgang = 1 fagbok. Utenlandsk skjønnlitteratur på originalspråket telles som skjønnlitteratur. Tegneserier registreres som skjønnlitteratur.

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Bøker: Bøker telles som fysiske enheter. Her regnes også tidligere årganger av tidsskrifter og aviser. 1 årgang = 1 fagbok. Utenlandsk skjønnlitteratur på originalspråket telles som skjønnlitteratur. Tegneserier registreres som skjønnlitteratur.

Grunnskole

Som videregående skole

2.2.2 Manuskripter

 

Manuskripter

Manuskripter er originaldokumenter av alle slag som er håndskrevet, maskinskrevet eller fremstilt på lignende måter

 

Enhet

Telles i antall fysiske enheter. 1 manuskript = 1 enhet.

Består manuskriptet av flere løse ark, telles arkene som som om de var sammenbundet (som én enhet)

 

 

ISO/CD 2789:

Manuscript: Original document that is hand-written, or in typescript.

Note: Bound volumes and other units (fragments, rolls, autographs stc.) may be counted separately.

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Manuskripter er originaldokumenter av alle slag som er håndskrevet, maskinskrevet eller fremstilt på lignende måter.

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Manuskripter er ikke nevnt i veiledningen

 

  

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Manuskripter er ikke nevnt i veiledningen

 

Grunnskole

Manuskripter telles ikke

 

2.2.3 Aviser, tidsskrifter og andre periodika

 

Aviser, tidsskrifter og andre periodika

Aviser:

  • Aviser er nyhetspublikasjoner uten innbinding og med angitt dato. Utkommer minst én gang pr. uke

Tidsskrifter:

  • Tidsskrifter er periodiske serier publisert under samme tittel (her: også årbøker)

Andre periodika:

  • Andre periodika omfatter løpende utgivelser, for eksempel rapportserier

Inkluderer ikke: Monografiserier

 

 

Enhet

 

Løpende årgang telles i antall abonnementer. 1 abonnement = 1 enhet

Tidligere årganger telles i antall bind (uinnbundne årganger telles som om de var innbundet). 1 bind = 1 enhet

 

 

ISO/CD 2789:

Newspaper: serial which contain news on current events of special or general interest, the individual parts of which are listed chronologically or numerically and appear usually at least once a week.

Note: Electronic newspapers are included.

Periodical: Serial under the same title published at regular or irregular intervals, over an indefinite period - individual issues in the series being numbered consecutively or each issue being dated.

Note 1: Series of reports, transactions of institutions, series of regular conference proceedings and annuals are included, while newspapers and monographic series are excluded.

Note 2: Electronic periodicals are included.

Stock: Bound periodicals shøuld be counted as physical units. Unbound periodicals and newspapers should be included in the count as if they were collected into bound physical units. Usually a volume will comprise the issues of one year.

 

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Periodika omfatter aviser, tidsskrifter og andre periodika som også telles i antall. Samtlige eksemplarer telles med, også dubletter av bind (likevel ikke eventuelle dubletter av hefter).

Tidsskrifter er periodiske serier publisert under samme tittel (her inkluderes også årbøker, men ikke aviser, monografiserier og lignende).

Løpende periodikatitler oppgis med antall tidsskrifter, aviser og andre periodika (periodiske publikasjoner som ikke registreres som tidsskrifter eller aviser i katalogsystemet).

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

(MERK: Fagbibliotek teller antall bind mens folkebibliotek og skolebibliotek teller antall årganger)

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Bøker telles som fysiske enheter. Her regnes også tidligere årganger av tidsskrifter og aviser. Én årgang telles som én fagbok.

Abonnement: Gratisabonnement regnes med antallet forutsatt at de registreres og behandles på samme måte som innkjøpte tidsskrifter/aviser.

 

 Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Bøker telles som fysiske enheter. Her regnes også tidligere årganger av tidsskrifter og aviser. 1 årgang = 1 fagbok.

Abonnement: Gratisabonnement regnes med i antallet forutsatt at de registreres og behandles på samme måte som innkjøpte tidsskrifter/aviser, og er tilgjengelig for elevene.

 

Grunnskole

Aviser, tidsskrifter og periodika telles ikke

 

2.2.4 Noter (Musikalier/musikktrykk)

 

Noter

Noter er dokumenter hvor hovedinnholdet er noter. Eventuell tekst er kun forklaring til notene

 

Enhet

Noter telles som fysiske enheter.

Består musikkverket av flere løse noteark, telles arkene som som om de var sammenbundet (som én enhet)

 

 

ISO/CD 2789:

Printed music document: Document, the essential content of which is a representation of music, normally by means of notes

Note: May be in sheet or codex form.

Stock: Bound collections of music should be counted as physical units. Unbound items should be included in the count as if they were collected into bound physical units. Where appropriate, cases or folders with separate units in them should be counted.

Example: Sets of chamber music and orchestral parts are generally counted by the set, not as separate parts.

 

Fagbibliotek

Kategori:

 

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Musikalier er dokumenter som vesentlig inneholder gjengivelse av musikk i skriftlig form. Musikalier i kodexform telles som musikalier og ikke som bøker.

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Noter: (Musikktrykk) I en note er eventuell tekst forklaring til notene, mens i en bok er notene illustrasjon til teksten. Telles som fysiske enheter.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Annet: Rubrikken er beregnet på medier som ikke er spesifisert i oversikten. Her kan nevnes noter, elektroniske dokumenter (disketter), språkkurs, transparenter o.a.

 

Grunnskole

Noter (musikktrykk) telles ikke

 

 

2.3 AV-DOKUMENTER

AV-dokumenter

AV-dokumenter er dokumenter der lyd- eller billedmaterialet er framtredende og som krever bruk av spesielt utstyr for å ses eller høres

Inkluderer:

  • Musikkinnspillinger
  • Lydbøker
  • Videofilmer
  • Multimediasett
  • Annet (Slides, transparenter)

Inkluderer ikke:

  • Mikroformer

 

 

Enhet

AV-dokumenter på analoge eller digitale fysiske medier telles som fysiske enheter.

En fysisk enhet kan bestå av flere ulike enheter (eks. flere kassetter) som katalogiseres og lånes ut som en helhet.

AV-dokumenter tilgjengelig via nettverk/PC telles etter innhold (titler).

Kan inndeles i:

  • analoge AV-dokumenter
  • digitale AV-dokumenter
  • AV-dokumenter tilgjengelig via nettverk/PC

 

 

ISO/CD 2789:

Audio-visual document: Document in which sound and/or picture are prominent, and which requires the use of special equipment to be seen and/or heard.

Note1: This includes audio documents such as records, tapes, cassettes, audio compact discs, files of digital audio recordings; visual document such as slides, transparencies, and combined audio-visual documents such as motion pictures, video recordings, etc. Microforms are excluded.

Note2: The use of networked audio-visual documents is counted in accordance with Annex A.

Stock:

Number of audio-visual documents in the library’s collection:

 

The categories shold be subdivided by type:

Note 1: If the sub-units counts are not available, the total count, irrespective of type, should be supplied.

Note 2: Physical units will usually be CD cases, record sleeves or cassette, or video boxes.

 

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

AV-dokumenter krever bruk av spesielt utstyr for å ses eller høres (f.eks. grammofonplater, lydbånd, lydkassetter, audio CD-plater, lysbilder dias og transparenter, kombinerte dokumenter med både lyd og bilde, lydfilm, videokassetter, CD-plater med film osv.). De inkluderer ikke elektroniske dokumenter eller mikroformer.

 

 

 

2.3.1 Musikkinnspillinger

 

Musikkinnspillinger

Musikkinnspillinger omfatter musikk spilt inn på plater, kassetter, CDer

 

Enhet

Musikkinnspillinger telles pr. enhet. 1 plate/kassett/CD = 1 enhet

Består en tittel av flere plater/kassetter/CDer som katalogiseres og lånes ut som en helhet, telles tittelen som en enhet

 

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Musikalier er dokumenter som vesentlig inneholder gjengivelse av musikk i skriftlig form. Musikalier i kodexform telles som musikalier og ikke som bøker

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Musikkinnspillinger: Omfatter musikk innspilt på kassetter, lydbånd, grammofonplater og kompaktplater (CD). Når den enkelte tittel består av flere plater/kassetter, telles hver tittel som en enhet.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Musikkinnspillinger: Omfatter musikk innspilt på kassetter, lydbånd, grammofonplater og CDer. Når den enkelte tittel består av flere plater/kassetter, telles hver tittel som en enhet.

Grunnskole

Musikkinnspillinger telles ikke

 

2.3.2 Lydbøker

 

Lydbøker

Lydbøker omfatter litteratur innlest på plater, kassetter og CDer

 

 

Enhet

Lydbøker telles pr. enhet. 1 lydbok = 1 enhet

Består en lydbok av flere plater/kassetter/CDer som katalogiseres og lånes ut som en helhet, telles tittelen som en enhet

 

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Lydbøker: Omfatter litteratur innlest på kassetter, lydbånd, grammofonplater og kompaktplater (CD). Når den enkelte tittel består av flere plater/kassetter, telles hver tittel som en enhet.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

 

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Lydbøker: Omfatter litteratur innlest på kassetter, lydbånd, grammofonplater og CDer. Når den enkelte tittel består av flere plater/kassetter, telles hver tittel som en enhet.

 Grunnskole

Lydbøker telles ikke

 

2.3.3 Videofilmer

 

Videofilmer

Videofilmer er filmer innspilt på videokassetter, DVD

 

 

Enhet

Videofilmer telles pr. enhet. 1 kassett = 1 enhet

 

 Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Videogram: Her registreres de videogrammer biblioteket har kjøpt/eier.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

  

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Videogram: Her registreres de videogrammer biblioteket har kjøpt/eier.

 

Grunnskole

Videofilmer telles ikke

 

 

2.3.4 Multimediasett

 

Mulitimediasett

Multimediasett omfatter to eller flere typer medier som danner en enhet med en felles tittel

Inkluderer: Språkkurs

 

 

Enhet

Multimediasett telles pr. enhet. 1 sett = 1 enhet

1 sett kan bestå av flere kassetter, bøker, videoer med mer som lånes ut som en helhet

 

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:


SB: Veiledninger til statistikkskjema

Multimediesett: Omfatter to eller flere typer medier som danner en enhet med en felles tittel. Det telles antall sett. Her også språkkurs.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

 Enhet:


SB: Veiledninger til statistikkskjema

Annet: Rubrikken er beregnet på medier som ikke er spesifisert i oversikten. Her kan nevnes noter, elektroniske dokumenter (disketter), språkkurs, transparenter o.a.

 

Grunnskole

Multimediasett telles ikke

 

 

2.4 MIKROFORMER

 

Mikroformer

Mikroformer er dokumenter som krever forstørrelsesutstyr for å brukes

Inkluderer:

  • Mikrofilm
  • Mikrofiche

Inkluderer ikke:

  • Slides (telles som AV-medium)

 

 

Enhet

Mikroformer telles i antall fysiske enheter

Der flere mikrofilmruller eller mikofichekort utgjør en bibliografisk enhet, telles enhetene

 

 

 

ISO/CD 2789:

Microform: Photographic document requiring magnification when used.

Note 1: Microfiche and microfilm are included.

Note 2: Slides and simular documents are counted as audio-visual documents.

Stock: Number of physical units

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

 

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Mikroformer er dokumenter som må forstørres for å brukes.

 

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Mikroformer: Der flere mikrofilmruller eller -kort utgjør en bibliografisk enhet, telles enhetene.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Annet: Rubrikken er beregnet på medier som ikke er spesifisert i oversikten. Her kan nevnes noter, elektroniske dokumenter (disketter), språkkurs, transparenter o.a.

 

Grunnskole

Mikroformer telles ikke

 

 

.5 GRAFISKE DOKUMENTER

 

Grafiske dokumenter

Grafiske dokumenter er dokumenter der bilder er det vesentlige informasjonsinnhold

Inkluderer:

  • grafisk kunst
  • reproduksjoner
  • kunsttrykk
  • fotografier
  • plakater
  • tekniske tegninger

Inkluderer ikke:

  • Grafiske dokumenter i kodexform
  • Grafiske dokumenter i mikroform
  • Audiovisuelle grafiske dokumenter (eks. slides)
  • Elektroniske, grafiske dokumenter

 

 

Enhet

Grafiske dokumenter telles i antall fysiske enheter. 1 bilde = 1 enhet

 

 

ISO/CD 2789:

Graphic document: Document in which pictorial representation is the most prominent feature.

Note: This is pictorial rather than linguistic, musical or cartographic in form. It includes art print, art originals, art reproductions, photographs, posters, study prints, tecnical drawings, etc., but excludes graphic items in codex form or in microform, audio-visual and electronic form.

Stock: Number of physical units

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Grafiske dokumenter er dokumenter der bilder er det vesentlige informasjonsinnhold (f.eks. grafisk kunst, reproduksjoner, kunsttrykk, fotografier, plakater, tekniske tegninger o.l.). Grafiske dokumenter i kodexform telles som bøker.

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Fotografi: Fotografier som ikke regnes som billedkunst. Telles bilde for bilde.

Grafikk og diasserier telles også under Annet.

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Grafiske dokumenter ikke nevnt i statistikkskjema

 

Grunnskole

Grafiske dokumenter telles ikke

 

 

 2.6 KARTOGRAFISK MATERIALE

 

Kartografisk materiale

Kartografisk materiale er "en konvensjonell representasjon i forminsket målestokk av et konkret eller abstrakt fenomen (som kan lokaliseres i rom og tid)"

Inkluderer bl.a. :

  • Kart
  • Topografiske modeller

Inkluderer ikke:

  • Atlas
  • Topografiske modeller i kodexform
  • Kartografiske modeller i mikroform
  • Audiovisuelle kartografiske modeller
  • Elektroniske kartografiske modeller

 

 

Enhet

Kartografisk materiale telles i antall fysiske enheter. 1 kart = 1 enhet

 

 

ISO/CD 2789:

Cartographic document: Conventional representation, on a reduced scale, of concrete or abstract phenomena which can be localised in space and time.

Note: This includes documents such as two- and three-dimensiol maps, globes, plans, topographic models, tactile maps and aerial representations but excludes atlases and any other cartographic documents in codex, micro, audio-visual and electronic form.

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Kartografisk materiale er en konvensjonell representasjon i forminsket målestokk av et konkret eller abstrakt fenomen. Atlas og andre topografiske dokumenter i kodexform telles som bøker.

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Kartografisk materiale er ikke nevnt i veiledningen

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

SB: Veiledninger til statistikkskjema

Kartografisk materiale er ikke nevnt i veiledningen

 

Grunnskole

Kartografisk materiale telles ikke

 

2.7 PATENTER

 

Patenter

Dokumenter som som hjemler retten til å utnytte en oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed (Aschehougs og Gyldendals ettbindsleksikon)

 

 

 

Enhet

Patenter telles i antall enheter. 1 patent = 1 enhet

Patenter i alle formater telles sammen

Kan deles inn i:

1. Antall patenter i trykt eller mikroformformat

2. Antall patenter i elektronisk format

 

ISO/CD 2789

Patent:

Goverment document granting an inventor the sole right to use or licence an invention together with associated documentation.

Stock:

a) number of patents held in print or microform format added

b) number of patents held locally in electronic format

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

Folkebibliotek

Patenter telles ikke

 

Skolebibliotek

Patenter telles ikke

 

 

 

3 DIGITALE DOKUMENTER SOM TELLES ETTER INNHOLD

3.1 CD-ROM-plater

CD-ROM-plater

Databasert lagrings- og gjenfinningsmedium som inneholder data i tekst og/eller multimediaformat

CD-ROM, fork. for Compact Disc — Read Only Memory, en digital kompaktplate brukt som leseminne til en datamaskin. (CAPLEX)

 

 

Enhet

CD-ROM telles etter innhold:

Antall

  • databaser
  • digitale dokumenter
  • elektroniske serier
  • AV-dokumenter
  • elektroniske patenter

 

 

ISO/CD 2789:

CD-ROM: Computer based information storage and retrieval medium based on laser technology that contains data in text and/or multimedia formats.

Note: CD-ROM’s are counted according to their contents as database, digital document, electronic serial, audio-visual document, or electronic patent.

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

1 CD-ROM = 1 enhet

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Elektroniske dokumenter er dokumenter i maskinleslig form og omfatter også programpakker med manualer. De kan være disketter, bånd, CD-ROM og andre elektroniske lagrings- og distribusjonsmedier som er fysiske enheter.

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

CD-ROM: Ett CD-ROM- abonnement telles som én plate.

 

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

 

SB: Veiledninger til statistikkskjema

CD-ROM: Ett CD-ROM- abonnement telles som én plate.

 

Grunnskole

CD-ROM telles ikke

 

 

3.2 DVD (Digital Video Disc)

 

DVD

Digital Video Disc, datalagringsformat som ble lansert i 1995. Platene har samme fysiske format som en CD, men kan lagre 13 ganger så mye informasjon, ca. 8,5 gigabyte på én side. Med to lag får platene altså en lagringskapasitet på 17 gigabyte. Vil bli brukt til å lagre video og lyd av høy kvalitet, dataprogrammer, spill mm.

(Caplex)

Enhet

DVD telles etter innhold:

  • videofilmer
  • andre elektroniske dokumenter

 

 

Fagbibliotek

Kategori:

Enhet:

Folkebibliotek

Kategori:

Enhet:

Skolebibliotek

Videregående skole

Kategori:

Enhet:

Grunnskole

DVD telles ikke

 

 

3.3 DIGITALE FULLTEKSTDOKUMENTER

 

Digitale fulltekstdokumenter

Digitale fulltekstdokumenter er avgrensede, selvstendige dokumenter i maskinleselig form (filer). Disse er digitalisert av biblioteket eller anskaffet i digital form som en del av bibliotekets bestand

Inkluderer:

  • Monografier
  • Rapporter
  • Kartografisk materiale
  • AV-fulltekstdokumenter (eks. musikkinnspillinger) tilgjengelig via PC/nettverk
  • Digitale fulltekstdokumenter lagret på CD-ROM, DVD
  • Digitale fulltekstdokumenter tilgjengelig via E-bokleser (E-bøker)

Inkluderer ikke:

  • Databaser
  • Serier
  • Patenter

 

Enhet

Digitale dokumenter telles i antall enheter. 1 fulltekstdokument = 1 enhet.

 

 

ISO/CD 2789

Digital document: Single document that has been digitized by the library or acquired in digital form as part of the library’s collection.

Note 1: This includes monographs, reports, cartographic and music documents, separate journal articles, etc. Serials, patents and audio-visual documents are excluded.

Document: Recorded information or material object which can be treated as a unit in a documentation process Note: Documents may differ in their physical form and characteristics.

Stock: Number of digital documents in the library’s collection:

Note: Physical carriers are usually available for lending or use on stand-alone work stations in the library.

 

 

Fagbibliotek

1. Elektroniske publikasjoner:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Felt 81: Her oppgis antall elektroniske filer (lagret på eget masselager) i bibliotekets elektroniske dokumentasjon som er tilgjengelig gjennom f. eks. World Wide Web-sider som biblioteket har ansvar for.

Felt 82: Her oppgis samlet størrelse i megabyte av elektronisk dokumentasjon (filer lagret på eget masselager) som biblioteket har ansvar for.

Felt 83: Her føres antall registrerte oppslag over nettverk i bibliotekets elektroniske dokumentasjon, f.eks. aksesseringer av World Wide Web-sider som biblioteket har ansvar for.

2. I tillegg for Digitale fulltekstdokumenter:

RBT: Veiledning for bruk av statistikkskjemaet

Felt 84: Her føres antall tilgjengelige fullteksttitler som biblioteket har tilgjengelig over nett

Felt 85: Her føres antall søk gjort i fulltekstdatabaser.

Felt 86: Her føres antall nedlastinger som er gjort av elektroniske dokumenter fra fulltekstdatabaser.

 

Folkebibliotek

Folkebibliotek teller ikke digitale fulltekstdokumenter

 

Skolebibliotek

Skolebibliotek teller ikke digitale fulltekstdokumenter

 

 

3.4 DATABASER

 

Definisjon

Databaser er mengde av data som består av minst en fil og som er tilrettelagt for et bestemt formål eller for et bestemt databehandlingssystem (Norsk dataordbok)

Databaser inneholder en mengde data som består av minst én fil, og som er tilrettelagt for bestemte formål. En fil er data samlet i en logisk informasjonsenhet, f.eks. en artikkel. (CAPLEX)

Inkluderer:

  • Referansedatabaser
  • Fulltekstdatabaser
  • Andre

 

 

ISO/CD 2789:

Database: Collection or file of electronically stored data or unit records with software for the retrieval and manipulation of the data.

Note 1: Databases are divided into three categories: full text, reference and indexing, and other.

Note 2: The data or records are usually collected with a particular intent and are related to a defined topic. A database may be issued on CD-ROM, diskette, or other direct access method, or as a computer file accessed via dial-up methods or via the Internet.

Tilgang

Bibliotekets brukere kan få tilgang til databasene på to ulike måter:

 

 

 

3.4.1 Referansedatabaser

 

Referansedatabaser (abstrakt- og indekseringsdatabaser)

Referansedatabaser er samlinger av bibliografiske referanser

Inkluderer ikke:

  • Fulltekstdatabaser
  • Andre databaser

 

Enhet

Referansedatabaser telles i antall databaser. 1 database = 1 enhet

(Én database kan for eksempel inneholde referanser til flere tidsskrifter)

Inndeling:

1. Antall referansedatabaser som er lokalt lagret

2. Antall referansedatabaser bibliotekets brukere har tilgangsrettigheter til (ikke lokalt lagret)

 

ISO/CD 2789:

Abstract and indexing database:

Collection of bibliographic references analyzing and presenting on a continuous basis periodical and/or other titles that usually relate to a common dicipline or geographic area

Note: Databases primarily containing full text are excluded

Stock:

Number of abstract and indexing databases in the library’s collection:

Note 1: The number of entries added to (and amended on) locally held databases may also be reported where this is feasible.

 

Fagbibliotek

Elektroniske publikasjoner:

Forklaring fra RBT: se pkt. 3.1

Folkebibliotek

Folkebibliotek teller ikke referansedatabaser

Skolebibliotek

Skolebibliotek teller ikke referansedatabaser

 

3.4.2 Fulltekstdatabaser

 

Fulltekstdatabaser

Fulltekstdatabaser er samlinger av originaltekster

Inkluderer:

  • Monografier
  • Rapporter
  • Avisartikler
  • Noter
  • Kartografisk materiale
  • Grafiske dokumenter

 

Inkluderer ikke:

  • Referansedatabaser
  • Andre databaser

Databaser som inneholder både fulltekstdokumenter og annet, telles som fulltekstdatabase

 

 

 

Enhet

Fulltekstdatabaser telles i antall databaser. 1 database = 1 enhet

Hvis mulig bør antall dokumenter i fulltekstdatabasen oppgis

 

 

ISO/CD 2789:

Full text database: Collection of original texts (monographs, reports, journal articles, etc.), printed music, cartographic or graphic documents.

Note 1: Patents and electronic serials are excluded.

Note 2: A database with a mixture of full texts and other items should be counted as a full text database.

 

Stock:

Number of full text databases in the library’s collection:

Note: If possible, the number of entries in the full text database can be reported.

 

  

Fagbibliotek

Elektroniske publikasjoner:

(Forklaring fra RBT: se pkt. 3.1)

 

Folkebibliotek

Folkebibliotek teller ikke fulltekstdatabaser

Skolebibliotek

Skolebibliotek teller ikke fulltekstdatabaser

 

 3.4.3 Andre databaser

Andre databaser

Andre databaser er databaser som inneholder deskriptiv informasjon eller numerisk data

Inkluderer:

  • Oppslagsbøker
  • Leksika
  • Statistiske tabeller og figurer
  • Vitenskaplige formler

Inkluderer ikke:

  • Referansedatabaser
  • Fulltekstdatabaser

Enhet

Andre databaser telles i antall databaser. 1 database = 1 enhet

Inndeling:

1. Antall andre databaser som er lokalt lagret

2. Antall andre databaser bibliotekets brukere har tilgangsrettigheter til (ikke lokalt lagret)

 

ISO/CD 2789:

Other database: Database containing descriptive information or numeric data that is usually consulted for spesific pieces of information rather than read consecutively, e.g. directories, encyclopaedias, dictionaries, statistical tables and figures, and/or collections of scientific formulae.

Stock:

Number of full text databases in the library’s collection:

 

Fagbibliotek

Elektroniske publikasjoner: (Forklaring fra RBT: se pkt. 3.1)

Folkebibliotek

Folkebibliotek teller ikke andre databaser

Skolebibliotek

Skolebibliotek teller ikke andre databaser

 

 

 

3.5 ELEKTRONISKE SERIER

Elektroniske serier

Elektroniske serier er serier som er publisert i elektronisk form eller i både elektronisk og trykt form

Inkluderer:

  • Løpende periodika
  • Løpende aviser

 

Enhet

Elektroniske serier telles i antall enheter. 1 periodika/avis = 1 enhet.

Inndeling:

1. Antall løpende periodika (lokalt lagret)

2. Antall løpende periodika som bibliotekets brukere har tilgangsrettigheter til (ikke lokalt lagret)

3. Antall løpende aviser (lokalt lagret)

4. Antall løpende aviser som bibliotekets brukere har tilgangsrettigheter til (ikke lokalt lagret)

ISO anbefaler:

Serier i alle formater telles i slutten av statistikkperioden sammen: elektroniske, trykte, mikroformer

 

 

ISO/CD 2789:

Electronic serial: Serial published in electronic form only or in both electronic and print format.

Note: Comprises serials held locally avd remote resources for which access rights have been acquired, at least for a certain period of time

Electronic serials (stock)

  1. number of current periodicals held locally for electronic access
  2. number of current periodicals acquired for remote access
  3. number of current newspapers held locally for electronic access
  4. number of current newspapers acquired for remote access

 

Fagbibliotek

Elektroniske publikasjoner: (Forklaring fra RBT: se pkt. 3.1)

  

Folkebibliotek

Folkebibliotek teller ikke elektroniske publikasjoner

Skolebibliotek

Skolebibliotek teller ikke elektroniske publikasjoner

 

 

3.6 ALTERNATIVE MÅLEMETODER

 

3.6.1 Digitale dokumenter kan telles på grunnlag av antall filer og filstørrelse

RBT ber fagbibliotekene oppgi antall filer og filstørrelse (angitt i megabyte).

Problemstillinger:

Antall filer

Ett dokument kan bestå av mange filer. Antall filer sier lite om hvor mange dokumenter som finnes i bestanden. Små dokumenter kan bestå av mange filer. Store dokumenter kan bestå av én stor fil.

Filstørrelse

Filstørrelsen sier ikke hvor mange dokumenter som finnes eller hvor store dokumentene er. Ett stort bilde (grafisk element) kan gjøre at filstørrelsen mangedobles.

 

3.6.2 Digitale dokumenter kan telles på grunnlag av bruken

Dette blir å sammenligne med bruken av andre medier i biblioteket, for eksempel antall utlån.

Ved felles databaseavtaler kan biblioteket få tilgang til et stort antall databaser. Det kan tenkes at bare enkelte av databasene blir benyttet av bibliotekets brukere. Hver database kan for eksempel inneholde mange tidsskrifter i fulltekst, hvorav bare en svært liten del benyttes av brukerne.

Derfor kan det være grunnlag for å benytte denne målemetoden.

Mulige metoder for å måle bruken av elektroniske tjenester:

I ISO/CD 2789 finnes retningslinjer for å beregne bruken av elektroniske tjenester.

 

 

4. OVERSIKT – KATEGORIER (fag- og folkebibliotek)

 

Medietype

Kategorier fagbibliotek

Kategorier folkebibliotek

TRYKTE MEDIER

 

 

 

Bøker, periodika

Bøker

Bøker

Tidsskrifter, tidl. årganger

Tidsskrifter, tidl. årganger

Aviser, tidl. årganger

Aviser, tidl. årganger

Andre periodika, tidl. årgang

Andre periodika, tidl. årgang

Småtrykk

 

Manuskripter

Manuskripter

Telles under "annet"

Aviser, tidsskrifter og andre periodika

Aviser i abonnement

Aviser i abonnement

Tidsskrifter i abonnement

Tidsskrifter i abonnement

Andre periodika i abonnement

Andre periodika i abonnement

Årbøker i abonnement

 

Noter (musikalier)

Noter

Telles under "annet"

AV-DOKUMENTER

 

 

Musikkinnspillinger

Telles som AV-dokument

Musikkinnspillinger

Lydbøker

Telles som AV-dokument

Lydbøker

Videofilmer

Telles som AV-dokument

Videofilmer

Multimedisett

Telles som AV-dokument

Telles under "annet"

Slides, diasserier

Telles som AV-dokument

Telles under "annet"

MIKROFORMER

Mikroformer

Telles under "annet"

GRAFISKE DOKUMENTER

Grafisk kunst

Reproduksjoner

Kunsttrykk

Fotografier

Plakater

Tekniske tegninger

Grafiske dokumenter

Telles under "annet"

KARTOGRAFISK MATERIALE:

Kart

Topografiske modeller

Kartografisk materiale

Telles under "annet"

PATENTER

 

Telles ikke

ELEKTRONISKE DOKUMENTER

Elektroniske publikasjoner tilgjengelig over nett (antall filer)

Telles ikke

Elektroniske publikasjoner tilgjengelig over nett (angitt i megabyte)

Antall elektroniske besøk over nettet

Digitale fulltekstdokumenter

Se elektroniske dok.

I tillegg:

Telles ikke

Antall tilgjengelige fullteksttitler over nett

Antall søk i fulltekstdatabaser

Antall nedlastinger av elektroniske dokumenter fra fulltekstdatabaser

Databaser:

Referansedatabaser

Fulltekstdatabaser

Andre databaser

Se elektroniske dok.

Telles ikke

Elektroniske serier:

Løpende tidsskrifter

Løpende aviser

 

Se elektroniske dok.

Telles ikke