Etter oppdrag fra Kulturdepartementet har Brodd sett på bibliotekenes bruk av medier i digital form i tiden framover. Oppdraget er en del av arbeidet med å definere statistikkenheter for fag-, folke- og skolebibliotek (rapport 1087/2-00: Enhetsdefinisjoner innen ulike medietyper).
I denne rapporten vil Brodd skissere noen utviklingstrekk som kan bli viktige for bibliotekenes bruk av digitale medier, og derfor også vil få betydning for bibliotekvederlaget til forfatterne.
Vi vil spesielt trekke fram at bibliotekene vil digitalisere og publisere eget materiale (kap. 3), at de vil gi tilgang til databaser (kap. 4) og tilrettelegge for informasjon og tjenester via Internett (kap. 5).
Utviklingstrekk av særlig betydning for bibliotekenes bruk av digitale medier:
Den teknogiske utviklingen endrer tilgangen til informasjonstjenester. Av særlig betydning er utviklingen av bredbåndsnettet. Ved å bygge ut bredbåndnettet i store deler av landet vil bibliotekene og befolkningen for øvrig få tilgang til enkle og raske Internettjenester.
Regjeringen har i budsjettet for 2001 foreslått at det settes av 15 mill. kroner til bredbånd til alle folkebibliotek:
"Som ledd i regjeringens Handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge er det foreslått satt av 15 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene. Dette vil bl. a. styrke folkebibliotekenes funksjon som ressurssentre for lokaladministrasjonen og det lokale næringsliv, og bidra til å sikre at en størst mulig del av befolkningen har tilgang til moderne datatjenester. "(St.prp. nr. 1 (2000-2001))
Etter hvert er det trolig at en del dokumenter ikke vil foreligge i trykt form, men kun være tilgjengelig via PC/nettverk.
Forfattere kan med hjelp av digital teknologi selv publisere direkte på nettet, uavhengig av forlag og bokhandel. Forlag vil også etter hvert gi ut bøker i digital form. Cappelen og Aschehoug forlag har allerede utgitt bøker elektronisk.
Digitale tekster kan leses via PC eller e-bøker. Norli bokhandel selger e-bøker og e-boklesere. Hordaland fylkesbibliotek gjennomfører et prosjekt med utlån av e-bøker i folkebibliotek.
Ved digitalisering av fulltekster vil biblioteksbrukerne få tilgang til dokumenter som er vanskelig tilgjengelig i trykt form, for eksempel eldre litteratur. Det finnes flere prosjekt med digitalisering av fulltekster. Ett eksempel er prosjekt Gutenberg (http://promo.net/pg/), der verk med utgått vernetid blir digitalisert.
Sannsynligvis vil også mengden av reklamefinansiert, seriøs informasjon på Internett øke sterkt i tiden framover. Eksempel på dette er leksikonet Caplex, som allerede nå er tilgjengelig via nettet: (http://www.caplex.net/).
For bibliotekene vil digitalisering av tekstene endre tilgangen til dokumentene. Lånerne kan tilbys dokumenter ved behov, og tekstene kan trykkes på bestilling ("on demand"). Bibliotekene vil spare inn innkjøp av "død litteratur" og oppbevaringsplass.
Ved trykking på bestilling blir bibliotekene en del av publiseringsprosessen. Det kan etter hvert også tenkes at bibliotekene vil kunne sammenstille tekster og derved framstille nye dokumenter på oppdrag fra lånerne (gjenbruk av tekster).
Trykking på bestilling og gjenbruk av tekster vil skape nye problemstillinger omkring opphavsrettigheter og betalingsordninger.
Tilbudet og etterspørselen etter e-læring vil øke i tiden framover. Læring via Internett er et godt tilbud til bl.a. voksne studenter som ønsker å bo hjemme i studietiden. E-læring krever stor grad av digitalisering av studiematerialet.
Høgskoler og universiteter opplever allerede nå en stor økning av studenter som er tilknyttet studiestedet, men bor i hjemkommunen. Fjernstudenter har samme behov for pensum- og støttelitteratur som andre studenter.
Selv om folkebibliotekene og høgskolebibliotekene mange steder samarbeider om å gi studentene et godt bibliotektilbud, oppleves situasjonen for mange fjernstudenter – og bibliotek – som problematisk. Folkebibliotekene må ofte låne bøkene fra andre universitets- og høgskolebibliotek, og fjernlånet av studielitteratur er økende. Betalingsordninger mellom bibliotekene vanskeliggjør et sømløst bibliotektilbud.
Kravet fra fjernstudenter om å få tilgang til relevant litteratur vil sannsynligvis føre til at universiteter og høgskoler i økende grad vil legge ut eksamensrelevant informasjon/dokumentasjon på Internett, slik at alle studenter kan få tilgang til materialet.
Økende internasjonalisering vil skje ved at befolkningen vil reise, arbeide og studere mer i andre land. Hurtig tilgang til global informasjon blir vesentlig.
Informasjonsbehovet vil imidlertid variere mye fra individ til individ. Bibliotekene må tilpasse og skreddersy informasjonen for den enkelte bruker. Færre vil ønske "ferdig" kunnskap i form av lærebøker. Flere vil bruke ulike kilder – referansedatabaser, tidsskriftartikler og andre fulltekstdokumenter – i sin informasjonsinnhenting. Digitale kilder blir vesentlig i informasjonsinnhentingen for den enkelte bruker.
Bruk av referansedatabaser og fulltekstdokumenter blir for eksempel et enda viktigere arbeidsredskap for forskere, som er avhengig av hurtig tilgang til forskningsresultater. Digitalisering av grå litteratur (dokumenter produsert av egen institusjon, ikke registrert med ISBN) blir vesentlig.
3. Bibliotekene digitaliserer og publiserer eget materiale
Både fag- og folkebibliotek vil i økende grad digitalisere og tilgjengeliggjøre både eget og institusjonens materiale via Internett og Intranett. Brukerne vil på denne måten få tilgang til bibliotekets samlinger uten å måtte oppsøke biblioteket.
I forskningssammenheng er grå litteratur av spesiell interesse fordi forskningsresultater ofte foreligger som grått materiale lenge før det publiseres i tidsskrifter eller på annen form hos forlag. Det er heller ikke uvanlig at forskningsdokumentasjon og bakgrunnsmateriale kun foreligger i form av grå litteratur. Målgruppen for litteraturen er bl.a. forskere og fagfolk nasjonalt og internasjonalt. Tradisjonelt har grå litteratur vært vanskelig tilgjengelig og har således vært en utfordring for bibliotekene.
Det er i dag flere bibliotek innen universitet- og høgskolesektoren som har begynt med elektronisk publisering av eget materiale, og flere har planlagt å starte. Denne publiseringsmetoden vil antagelig øke sterkt de nærmeste årene.
Eksempel:
Informatikkbiblioteket ved Universitetet i Oslo: http://www.ub.uio.no/umn/inf/spesial/ea.html
"Elektronisk publisering av grå litteratur"
For å etablere samarbeid og samle erfaringer har RBT startet prosjektet "Elektronisk publisering av grå litteratur". Prosjektet skal bl.a. teste ut modeller og lagringsformer for publisering av grå litteratur og kartlegge problemområder. Samarbeidspartnere i prosjektet er nå 10 høgskole- og universitetsbibliotek.
Mer om prosjektet: http://www.rbt.no/e_publ/beskr/
Universitet- og høgskolebibliotek vil antagelig i økende grad digitalisere pensumlitteratur og relevant tilleggslitteratur, slik at tilgangen til pensumlitteraturen forenkles. Fjernstudenter vil kreve enkel tilgang til læringsmaterialet, og digitalisering vil kunne løse en del av tilgangs- og fjernlånproblematikken.
Det finnes få prøveprosjekter med tilgang til fulltekstversjoner av pensumlitteratur. Opphavsrettproblematikken må avklares.
For nettstudenter finnes det imidlertid noen tilbud, eksempelvis Høgskolen i Oslo, avd. JBI: Informasjonssøking og -formidling via Internett (5 vekttall): http://www.hio.no/JBI/
Mange folkebibliotek har lokalhistoriske samlinger og eldre fotosamlinger. Flere av disse er allerede digitalisert og tilgjengelig via Internett. Det er grunn til å tro at lokalhistoriske samlinger egner seg godt til digitalisering, og at mange folkebibliotek etter hvert vil gjøre sine samlinger tilgjengelig på nettet.
Eksempler:
Bærum bibliotek
Bærum biblioteks billedsamling er digitalisert og gjort tilgjengelig via Internett. Den består av ca. 10.000 fotografier fra Bærum: http://www.barum.folkebibl.no/cgi-bin/websok-lokalsamling
"Skjermkontakt med lokalhistorien"
Et paraplyprosjekt i regi av Statens bibliotektilsyn med oppstart i juli 2000.
Blant prosjektene finnes søkbare baser over lokalhistorisk materiale (Telemarksbiblioteket og Sogndal bibliotek), digitalisert byhistorie for Porsgrunn kombinert med fotohistorisk arkiv, lokalhistorisk nettsted for Austevoll tilrettelagt for skoleelever, bygdebok på nett (Fusa folkebibliotek), interaktiv base for lokalhistorie (Ål bibliotek), og et formidlingsprosjekt i samarbeid med museumssektoren (Stavanger bibliotek).
Mer om prosjektet: http://samson.bibtils.no/innhold/tilskudd/skjermkon/index.htm
Folkebibliotekene vil digitalisere også andre deler av samlingene. De vil også opprette egne dokumenter og oversikter som ikke finnes i bibliotekets fysiske samlinger, men bare er tilgjengelig via Internett.
Eksempler:Tønsberg og Nøtterøy bibliotek: Lokale forfattere på nett
Biblioteket presenterer lokale forfattere på nett med tekst og lyd. Forfatterne leser selv sine tekster. http://www.tonsberg.folkebibl.no/tbg/forf/forf.html
Bergen offentlige bibliotek har i samarbeid med Norsk forfattersentrum laget en oversikt over vestlandsdiktere:
http://www.bergen.folkebibl.no/vestforf/forfintr.htm
4. Bibliotekene gir tilgang til databaser
Databaser gir alle bibliotektyper lett tilgang til både bibliografiske opplysninger og fulltekstdokumenter. Databasene kan være tilgjengelig via fysiske medier som CD-ROM eller via Internett. Antagelig vil databaser på Internett bli foretrukket framover, da databaser på CD-ROM ikke har den fleksibilitet og oppdateringsmulighet som databaser på Internett. Aksess til nettdatabasene foregår via betaling/passord.
Databaser kan deles inn i følgende typer:
Referansedatabasene omfatter samlinger av bibliografiske referanser. Fulltekstdatabaser inneholder samlinger av tekster og bilder, mens "andre databaser" omfatter f.eks. oppslagsbøker, leksika, statistiske tabeller og figurer.
Trolig vil tilgang til databaser i økende grad være et viktig arbeidsredskap både for fag- og folkebibliotek framover. For å sikre det enkelte bibliotek enkel og rimelig tilgang til databasene, er det inngått fellesavtaler med databaseeierne. Tilgang til databasen er for den enkelte institusjonen rimeligere via en fellesavtale.
RBT koordinerer en rekke fellesavtaler som gir ansatte og studenter ved institusjoner innen høyere utdanning, forskning, forvaltning og helsevesen tilgang til bibliografiske og fulltekstdatabaser.
Pr oktober 2000 er det 102 deltakerinstitusjoner i RBTs fellesavtaler. RBT administrerer nå sju løpende fellesavtaler: Atekst, Byggdok, ISI, OCLC, OVID, SilverPlatter og Springer.
Mer om avtalene: http://www.rbt.no/fellesavtaler/.
Statens bibliotektilsyn prøver i perioden 1. nov. 1999 – 1. nov 2002 ut et abonnement fra databaseeier EBSCO på utenlandske tidsskrifter i fulltekst. Kontrakt er er inngått på databasen World Magazine Bank, som har ca 600 søkbare engelskspråklige tidsskrifter.Tjenesten tilbys foreløpig 36 folkebibliotek, og omfatter både ansatte og bibliotekets brukere.
Databasen er tilgjengelig for publikum via bibliotekets hjemmesider på linje med bibliotekets øvrige tilbud. Brukerne må henvende seg til biblioteket for å få passord, og kan da også benytte tjenesten fra egen maskin hjemme.
Brodd skal evaluere bruken av tjenesten i løpet av 2001.
5. Bibliotekene tilrettelegger for informasjon og tjenester via Internett
Internett er allerede svært viktig for innhenting av informasjon, og vil bli enda viktigere i tiden framover. Bibliotekene benytter Internett i sitt tilbud til lånerne, både ved at bibliotekarene bruker nettet selv i referansearbeidet og ved at publikum får benytte PCer med nettilgang.
For å lette tilgangen til informasjonen er det mange bibliotek som bygger opp nettportaler og lenkesamlinger innen sine emneområder.
En del fag- og folkebibliotek har opprettet elektroniske tjenester (spør biblioteket-tjenester) som skal gi brukerne svar på sine spørsmål. Spørsmålene sendes pr. e-post, og svar sendes tilbake på samme måte. På noen spørsmål gis det konkrete svar, men andre ganger henvises det til bøker eller ressurser på nettet.
Mange fagbibliotek har nettportaler og lenkesamlinger til ressurser på nettet som en del av sitt tilbud til brukerne. Lenkesamlingene omfatter som regel bibliotekets emneområde.
Medisinsk bibliotek, Ullevål sykehus: http://www.usmedbib.uio.no/lenker.asp
Handelshøgskolen BI: http://hilde.bi.no/library/index.nsf
Noen fagbibliotek har denne tjenesten.
Eksempler:
Statistisk sentralbyrås bibliotek http://www.ssb.no/biblioteket/
Høgskolen i Vestfold: "Spør en bibliotekar": http://www-bib.hive.no/cgi-bin/sporsmaal.pl
Mange folkebibliotek har nettportaler og lenkesamlinger til ressurser på nettet innen ulike emner. Dette som en del av bibliotekets tilbud til lånerne.
Eksempler:Drammen folkebibliotek, forvaltningsbiblioteket: http://www.drammen.kommune.no/Forvaltningsbibl/forvaltindex.htm
Vestre Toten folkebibliotek: http://www.vestre-toten.folkebibl.no/index.htm
Biblioteknett Norge http://bibliotek.kulturnett.no/ er et felles nettsted for alle norske bibliotek. Lenkesamlinger er en del av ressursene, men her finnes også for eksempel barne- og ungdomssider, aktuelle emner og sider for bibliotekarer.
I Norge er tjenesten ved Deichmanske bibliotek mest utviklet: http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/spor.html
I Sverige samarbeider er tjenesten organisert på en annen måte. Der samarbeider 19 bibliotek om "Fråga biblioteket": http://www.dds.se/bibl/fraga.htm