VURDERING AV EKSISTERENDE BIBLIOTEKLOKALER I MOSS

- funksjonsbeskrivelse, arealberegning, kostnader for sammenligning

Innhold:

INNLEDNING

BIBLIOTEKBYGNINGENS TILSTAND
VIRKSOMHETSPLAN FOR MOSS BIBLIOTEK
"BIBLIOTEKET ØSTFOLD"
KRAV SOM STILLES TIL PUBLIKUMSVENNLIGE LOKALER
ARBEIDSMILJØ
BEHOV FOR PERSONALRESSURSER
PUBLIKUMSRETTEDE TJENESTER
OPPGAVER SOM UTFØRES PÅ "KONTOR" I BIBLIOTEKET
BEREGNING AV AREALE
BESKRIVELSE AV FUNKSJONER
SAMBRUK MED VIDEREGÅENDE SKOLE
KOSTNADER FOR SAMMENLIGNING
KONKLUSJON/ANBEFALING AV VIDERE FRAMDRIFT
REFERANSER
VEDLEGG

INNLEDNING

Brodd samarbeidet med en styringsgruppe som bestod av representanter fra Moss bibliotek, Moss Kommunale Eiendomsselskap KF og byarkitektkontoret i Moss kommune, og fikk i oppdrag å utrede bibliotekets funksjoner i eksisterende- og evt. utvidet bygg. Brodd ser det derfor som naturlig at denne utredningen sees i sammenheng med kostnadsberegninger foretatt av Moss Kommunale Eiendomsselskap KF på totalrenovering av det eksisterende bibliotekbygget, tegninger/kostnadsberegning av nytt bibliotek (interiør og eksteriør) med eksisterende plassering og plan for kommunal byutvikling i Moss. Det vil gi et helhetlig bilde av hvordan et moderne bibliotek kan framstå i Moss sentrum.

Bykommunen Moss omfatter Moss sentrum, Jeløy og deler av Vansjø. Det eksisterende folkebiblioteket ligger sentralt ved Gågata i Moss, i nær tilknytning til rådhuset, Kirkeparken videregående skole og kollektiv kommunikasjon. Det er parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. Dessuten ligger folkebiblioteket i gangavstand til Galleri Brandstrup, Moss by- og industrimuseum ved Mossefossen, Konventionsgården, Mossehallen, Nesparken, Jeløya med galleri F15.

Som handelssentrum for omlag 50.000 mennesker, har Moss utviklet seg til å bli en handelsby av dimensjoner. Byen har en trivelig gågate, som var den første i landet, hvor nesten alle slags forretninger er representert. Flere større kjøpesentra – både i sentrum og i utkanten av byen – har dukket opp i løpet av de siste årene, og dette har ført til at flere og flere finner veien hit for å gjøre sine innkjøp.

Folkebiblioteket henvender seg til mange brukergrupper. Biblioteket gir veiledning og informasjon i forhold til menneskers interesser og utdanning. En annen viktig side ved biblioteket, er at det er møteplass for mange. Innbyggerne skal kunne oppleve kunst og kultur, gode litteraturopplevelser og orientere seg om det som skjer i det lokale og nasjonale samfunn på biblioteket. Biblioteket skal være utdanningssenter, servicetorg/opplysningssenter for offentlig informasjon, kulturbygning og møtested.

BIBLIOTEKBYGNINGENS TILSTAND

Bibliotekbygningen er fra 1927, og er lite tidsmessig for drift av dagens bibliotek med nye brukergrupper og økt bruk. Den ble bygget om i 1978 iflg. tegninger over ny innredning av biblioteket. Biblioteket har et areale på ca. 1500 kvm inkl. kjeller og loft. Utlånsarealet i

1. og 2. etasje utgjør ca. 600 kvm totalt.

Sett i forhold til bokbestand og andre medier, i tillegg til aktiviteter i dagens og framtidas bibliotek, bør utlånsarealet økes til ca. 2.500 kvm. Da er ikke areale til bl. a. magasin i kjelleren og loft tatt med i beregningene. Dersom det store ventilasjonsanlegget på loftet skal bevares, kan ikke plassen nyttiggjøres til noen funksjoner i et nytt bibliotek, og vi har sett bort i fra at dette er mulig. Totalt bør bibliotekarealet fordobles slik at det utgjør ca. 3.200 kvm.

Det er dårlig drenering rundt bibliotekbygget, noe som kommer til syne med fukt og sopp-skader i veggene både i kjelleren og ellers i bygget. Bygget må totalrenoveres.

Se tilstandsrapport fra Moss kommunale eiendomsselskap KF.

VIRKSOMHETSPLAN FOR MOSS BIBLIOTEK

I virksomhetsplanen framholder biblioteksjefen ved Moss bibliotek at bibliotekets rolle som informasjonssenter må vektlegges sterkere. Han mener også at det er hensiktsmessig å samle kommunens informasjonsvirksomhet i tilknytning til biblioteket.

Det bør dessuten satses på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at biblioteket framstår som et moderne informasjonssenter. Dette omfatter tilrettelegging av Internett for publikum. Det tas sikte på en netto tilvekst av medier på ca. 2.000 enheter og å bringe utlånet opp i over 140.000 enheter (i dag: 135.293). Ved innkjøp av medier vil tilbud til barn og unge bli prioritert.

"BIBLIOTEKET ØSTFOLD"

Bibliotekplanen for Østfold (Bergh 2000) er nylig ferdig. Det har vært et samarbeid mellom Brodd og en faggruppe som hadde representanter fra de forskjellig bibliotektypene i Østfold. Biblioteksjef Guttorm Fremstad var representant for folkebibliotekene i Østfold sammen med barnebibliotekar Kirsti Knutsen Lange fra Fredrikstad bibliotek. Det var også representanter for Høgskolen i Østfold, Skolebibliotekarforeningen i Østfold, Mosseporten videregående skole, medisinsk bibliotek ved sykehuset i Østfold og Østfold fylkesbibliotek.

Visjonen i planen slik den er formulert i "Kultur i Østfold":

Bibliotekene skal i fellesskap bidra til å virkeliggjøre visjonen om et trygt og godt samfunn ved å skape gode og effektive bibliotek som gir østfoldingen adgang til kultur*, kunnskap og informasjon, fordypelse og aktivitet. Østfold skal være et foregangsfylke for moderne bibliotekløsninger som når hele befolkningen.

*tilføyd i denne visjonen

 

Målet er å skape et mest mulig enhetlig "Biblioteket Østfold" med felles verdier, holdninger og retningslinjer og med høyest mulig kompetanse og samordning av ressurser. Internett vil være et verktøy som gjennom portalen Biblioteknett Østfold åpner til hver del i nettverket. "Biblioteket Østfold" skal iverksettes som et prosjekt innenfor en treårs-periode.

Det er svært relevant å se på hvilke strategier som legges til grunn for bibliotekene i Østfold når funksjoner i et framtidig bibliotek i Moss skal utredes.

Bibliotekplanen har lagt fram 8 strategier (kursiv tekst er kommentarer fra Brodd):

Bibliotekene skal styrke sitt samspill med viktige samfunnsmessige aktører. Bibliotekene skal være aktive tjenesteytere i offentlig forvaltning, næringsliv, kultur og folkeopplysning. Et kommunikasjonsperspektiv i den strategiske virksomhet kan være til nytte i dette arbeidet.

Utvikling av Biblioteket Østfold, både som virtuell organisasjon og som en samhandlende organisasjon på tvers av forvaltningsgrenser og eiere. (Blant tiltakene kan dette nevnes: For å kunne realisere Biblioteket Østfold må alle bibliotekene i fylket knyttes sammen ved bruk av Internett som muliggjør utveksling av informasjon gjennom e-post og bruk av felles databaser og nettsteder. Det krever oppgradering av det teknologiske utstyret samt kompetanseutvikling i mange bibliotek).

Folkebibliotekenes rolle som kultur- og kunnskapsbaser i lokalmiljøene skal styrkes med hensyn til innhold og tilgjengelighet for å møte det moderne samfunns behov. Bibliotekene skal ha tilbud for alle og legge vekt på innbyggernes behov.

Moderne informasjonsteknologi tas i bruk som middel for å skape, bevare og formidle fri og uavhengig informasjon.

Biblioteknett Østfold videreutvikles til en portal som inkluderer alle bibliotektyper og tjenester som bibliotekene kan tilby.

Utvikling av bibliotekansattes kompetanse og samarbeid om spesialistkompetanse. Kompetansekartlegging.

Styrke skolebibliotekene på alle nivåer som et redskap for læring, undervisning og forskning.

Fremme bibliotektjeneste innen helse og medisin for innbyggerne.

Folkebibliotekene kan tilby bibliotektjeneste til beboere/pasienter i kommunale helseinstitusjoner, og samarbeide med fylkesbibliotekene om bibliotektjeneste I fylkeskommunale helseinstitusjoner.

KRAV SOM STILLES TIL PUBLIKUMSVENNLIGE LOKALER

Sentral beliggenhet.

Tilrettelagt for funksjonshemmede.

Hensyn til allergiske mennesker.

Plass for bøker og andre medier.

Plass for tidsskrifter og aviser.

Plass for nye medier.

Sitteplasser.

Studieplasser i utlånslokalet.

Lesesal/stille lesesal/leseceller.

Grupperom.

Lytteplasser.

Utstillingsplass.

Arrangement/konferansesal.

Eventyrrom.

Lokalsamling.

Fjern- og nærmagasin.

Tilgang til Internett, kopieringsmaskin, faks.

Ekstra plass til barn fra barnehager, elever ved grunnskole, elever ved videregående skole og studenter ved høgskoler og universitet.

Veiledningsskranker/utlånsskranker/egen utlånsmodul.

 

ARBEIDSMILJØ

Det er viktig at det tas hensyn til arbeidsmiljøet ved planlegging av nye lokaler. De ansatte har kommet med sine synspunkter med hensyn til funksjoner og deres plassering, samt punkter som går på arbeidsmiljø og helse.

BEHOV FOR PERSONALRESSURSER

Lokalet bør tilpasses den eksisterende bemanningen i biblioteket i størst mulig grad.

Et nytt bibliotek fører ofte til økt virksomhet, men lokalet bør tilpasses slik at det kan betjenes med den eksisterende bemanningen. Antallet kontorrom bør likevel beregnes med tanke på en viss øking av personalet i løpet av den nærmeste ti-års-perioden.

PUBLIKUMSRETTEDE TJENESTER

Barneavdeling med ulike aktiviteter og utstillinger.

Voksenavdeling med ulike aktiviteter og utstillinger.

Samarbeid med skoler; Skolene kobles opp i et edb-teknisk nettverk med folkebiblioteket slik at de får lagt inn sine bøker og andre medier i basen. Arbeidet skal være ferdigstilt innen utgangen av 2000.

Tjeneste for slektsgranskere, lokalhistorikere og andre.

Sosial bibliotektjeneste.

Opplysningstjeneste med juridisk veiledning.

Lokalsamling.

 

OPPGAVER SOM UTFØRES PÅ "KONTOR" I BIBLIOTEKET

Bok- og medieinnkjøp. Pleie av bok- og mediesamlingen.

Administrering av tjenesten med sosial bibliotektjeneste.

Administrering av opplysningstjenesten.

Abonnement på aviser og tidsskrifter.

Katalogisering/klassifisering.

Annonsering.

Markedsføring

Kopiering.

Materialinnkjøp.

Planlegging og budsjettering.

Fjernlån. Bøker og andre media som biblioteket ikke har selv, blir bestilt fra andre bibliotek. Disse bøkene må verifiseres for så å bestilles. Dette kan også dreie seg om mer spesielle artikkelbestillinger og emnebestillinger som krever lenger tid for verifisering. Tjenesten omfatter også mottak og retur av fjernlån.

Systemadministrasjon og drift av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske systemer.

Administrativt arbeid i forbindelse med purring av utlånte bøker.

 

BEREGNING AV AREALE

Tidligere kunne arealberegningen foretas på grunnlag av "Normer for biblioteklokaler" fra 1982, men disse normene er ikke lenger i bruk. Det er derfor sett bort i fra normene.

Arealet er beregnet på grunnlag av rådføring med Statens bibliotektilsyn, Biblioteksentralen AL* og sammenligning med kommuner på samme størrelse. Det er beregnet 64 bøker pr. kvm.

Lokalene bør bygges så fleksible at det ikke er nødvendig å bygge om hele lokalet for å tilpasse det ny utvikling og funksjonalitet. Det bør i hovedsak bygges på større flater, helst i én etasje, men av hensyn til den videregående skolen i dette tilfellet, må det antagelig bygges i to etasjer.

BESKRIVELSE AV FUNKSJONER

Beskrivelsen av funksjonene er basert på samtaler med de ansatte ved Moss bibliotek, i tillegg til innhenting av erfaringer fra andre bibliotek og erfaringer i Brodd. Brodd har sammenlignet Moss bibliotek med Arvika bibliotek spesielt, da dette biblioteket har en svært gjennomtenkt funksjonsplan.

Det er viktig å ta vare på den hyggelige atmosfæren som folk er vant til i Moss bibliotek og tenke på innbyggerne som allerede bruker biblioteket. Samtidig er det viktig å fange opp ungdom som kanskje ikke er så opptatt av denne atmosfæren, men at det skal være "trendy".

Inngangen skal være lett tilgjengelig på gatenivå, tilpasset handikappede og med automatisk døråpner.

Inngangspartiet bør gi et valg mellom å gå til bokkaféen eller til biblioteket.

En fordel med å ha aviser og tidsskrifter ved inngangspartiet, er at man kan la avislesere komme inn i biblioteket før åpningstid. Utstillingsareale med oppslagstavler, telefonautomat og kopieringsapparat bør også finnes i inngangspartiet. Det en fordel om også toaletter og garderobe er plassert her.

Det er ikke bare aviser og tidsskrifter som skal kunne nås utenom åpningstid. Det gjelder også lesesal, leseceller og grupperom. I Moss er det naturlig å la dagens hovedinngang være inngang til lesesal og studierom utenom åpningstid. I tilknytning til denne inngangen bør også sal for arrangementer legges.

Utlånsarealet bør ligge i tilknytning til inngangspartiene, med en viss kontroll over inn- og utpasserende. I dag er veiledningsskranken i voksenavdelingen bemannet med to til tre personer da dette er en kombinert veilednings- og utlånsskranke. Det er uheldig at tiden som kunne blitt brukt til veiledning av brukeren, blir brukt til å sitte bak skranken og låne ut bøker. Som nevnt innledningsvis, fører ofte et nytt bibliotek med seg økt besøk og utlån. Derfor bør veilednings- og utlånsskranke være hver for seg. Fra de ansattes side er det ønskelig å ha to veiledningsskranker slik som i dag; en for voksenavdelingen og en for barneavdelingen.

Det er svært ressurskrevende å ha tre skranker som nevnt over. Derfor bør det vurderes om veiledningsskranken skal plasseres i nærheten av veiledningsskranken for voksenavdelingen, eller om det skal være en felles skranke for voksen- og barneavdelingen.

For å avlaste personalet i utlånsskranken, kan det være hensiktsmessig å installere en utlånsautomat slik at mange lånere selv kan betjene inn- og utlån. Da kan tiden utnyttes bedre og brukerne får bedre service.

Tyverialarm bør installeres i bøkene. Materiale som tidligere har vært "gjemt" under skranken, kan da settes ut på hyllene for fritt utlån. Da passer alarmen på det som evt. ikke får lånes ut eller hvis brukeren tar med seg noe uten å registrere det.

I det følgende gis oversikt over flere systemer, men Bibliotek-Systemer’s løsninger blir beskrevet mest utførlig da disse systemene er mest aktuelle for Moss bibliotek. Deres løsninger kan implementeres mot biblioteksystemet Bibliofil.

Forhandler: Biblioteksentralen AL, Oslo:

CODECO : selvbetjeningsautomat for utlån/innlevering/lånerstatus.

I Norge har Stavanger bibliotek installert Codeco.

Boksikringssystemet Sensormatic blir også levert av Biblioteksentralen.

For referanser, se vedlegg 3.

Forhandler: Bibliotek-Systemer AS, Larvik:

Kombinert utlåns- og innleveringsautomat.

Utlåns- og innleveringsautomat fra 3M med kobling til Bibliofil, er levert til Larvik og Lillehammer bibliotek. 3M leverer en komplett utlånsautomat som kobles mot Bibliofil-server, og styres ut fra informasjon fra Bibliofil. Bibliotek-Systemer leverer en arbeidsstasjon for innlevering samt scanner som kobles sammen med magnetiseringsenhet fra 3M.

Meto utlåns- og innleveringsautomat med kobling til Bibliofil, er levert til folkebibliotekene i Steinkjer, Bergen og Trondheim. Bibliotek-Systemer har da levert en integrert scanner - og magnetiseringsenhet som blir styrt av en arbeidsstasjon som er koblet mot Bibliofil-serveren.

3M Norge A/S, Skjetten:

3M utlåns- og innleveringsautomat.

3M boksikringssystem.

Forhandler: Bibliotekstjänst, LUND, Sverige:

Självbetjäningsautomaterna TOR för in- och utlåning.

For referanser, se vedlegg 2.

TOR vakt.

(Bygger på METO boksikringssystem).

For referanser, se vedlegg 2.

Forhandler: Norsk Systemutvikling AS, Oslo:

Norsk Systemutvikling selger PC-løsning og leverer implementert støtte for 3M selvbetjeningsautomat. Løsningen er levert til Sandnes bibliotek.

En ny teknologi med radiobrikker har kommet, men er ikke tilstrekkelig utprøvd i Norge. Radiobrikker tas i bruk i stedet for magnetstriper. Innlevering og utlån kan skje via lesing av radiobrikker både på lånekort og i bøkene. Firmaet Gemsys Norge as prøver ut denne teknologien ved Universitetsbiblioteket i Oslo, og Bibliotek-Systemer vurderer løsningen.

3M prøver også ut teknologien, men har ingen referanser i Norge.

I dag er bøker og andre medier delt inn etter skjønn- og faglitteratur, og type medium. Skjønnlitteraturen er inndelt alfabetisk etter forfatter, mens faglitteraturen er delt inn systematisk etter deweynummer. Noen medier er delt inn etter type; musikkcd’er, lydbøker, videofilmer m. v. Det er ønske om å dele inn bøker og andre media på en mer brukervennlig måte i biblioteket. Bøker og andre medier kan kategoriseres etter emne, uavhengig av om det er en bok eller annet medium som går under kategoriene skjønn- eller faglitteratur, eller om det er en annen type medium. Kategorisering medfører økt plassbehov, men det er det ikke tatt spesielt hensyn til i arealberegningen nedenfor.

Voksenavdeling

Deler av referanselitteraturen bør stå i tilknytning til lesesalen, grupperom, leseceller og skrivestua. Det er viktig at den er lett tilgjengelig.

Opplysningstjenesten har egen skranke. Det bør den også ha i framtiden.

Det er naturlig at opplysningstjenesten sees i sammenheng med det planlagte Servicetorget i kommunen. Folkebiblioteket har drevet denne tjenesten i mange år. Opplysningstjenesten tilbyr offentlig informasjon på kommunalt, statlig og fylkeskommunalt nivå. Opplysningstjenesten kan med fordel tenkes utvidet for jobb- og utdanningssøkende mennesker. I så tilfelle bør det tilbys søknadspapirer, informasjon om ulike utdanninger og tilrettelagte hjemmesider på Internett. Personer som henvender seg hit, opplever nok at folkebiblioteket kan gi svar på det meste. Etter at folk har oppsøkt tjenesten og fått god service, hender det ofte at de henvender seg hit igjen med andre typer spørsmål. Bibliotekarene har lang erfaring med å samle og finne fram i strukturert informasjon. De er dessuten godt kjent med søketeknikker, relevante databaser og nettsteder på Internett hvor man også kan innhente oppdaterte opplysninger. Det er greit for innbyggerne å ha ett sted å henvende seg for å få svar på spørsmål eller bli henvist videre til riktig sted. Det er kjent at mange føler at de er anonyme på en annen måte når de besøker biblioteket for å få svar på spørsmål, framfor andre avdelinger i kommunen. Opplysningstjenesten er bemannet med bibliotekar alle dager i uka.

Dersom Servicetorget legges til rådhuset, vil det være en fordel med nærhet til folkebibliotekets opplysningstjeneste. Opplysningstjenesten bør ligge lett tilgjengelig i nærheten av inngangspartiet i biblioteket.

Det er flere folkebibliotek som har felles skranke med Servicetorget i kommunen. I denne forbindelse kan Åmot bibliotek (Rena) og Nes bibliotek (Akershus) nevnes.

Folkebiblioteket har mange slektsgranskere og andre som er interessert i lokalhistorie som kunder. Bedre tilbud for denne målgruppen bør derfor prioriteres. Lokalsamlingen skal inneholde utstyr som mikrofilmapparat og PC-utstyr, samt ha tilgang til Internett.

Moss bibliotek har ikke musikkavdeling i dag. Biblioteket som kulturinstitusjon bør ha det.

Musikkavdelingen kan være lokalisert i voksenavdelingen, men det må være lytteplasser flere steder i biblioteket. Tilbudet må omfatte musikk til barn, ungdom og voksne. Musikk for barn kan vurderes å legges til barneavdelingen.

Etter ønske fra bibliotekpersonalet bør ikke avdeling for fremmedspråklige være en egen avdeling, men skal heller integreres i biblioteket. Samlingen av egne og innlånte bøker for fremmedspråklige foreslås plassert i nærheten av avis- og tidsskriftkroken i biblioteket da det er mange fremmedspråklige som svært ofte besøker denne delen av biblioteket samtidig med andre formål.

Folkebiblioteket har bygget opp en samling med godt utvalg av videofilmer. Det samme gjelder lydbøker. Andre nye multimedietyper øker. Det bør vurderes om disse mediene skal ha sin egen plass eller ikke.

Som tidligere nevnt, bør aviser og tidsskrifter være plassert i nærheten av inngangspartiet. Det er viktig at spesielt avisene er tilgjengelige utenom åpningstid. Det bør være mulig å ta med seg en avis eller et tidsskrift mens man slapper av på f. eks. bokkaféen. Som nevnt under "Avdeling for fremmedspråklige" over, bør det være en PC med Internett-tilgang i nærheten slik at man kan lese flere aviser enn biblioteket abonnerer på.

Det bør være utstillingsplass ved hovedinngangen til biblioteket eller i nærheten av bokkaféen, på hyllene og ellers i lokalet.

Ungdomsavdelingen bør ikke være en del av barneavdelingen. Ungdomsavdelingen bør ligge for seg selv, godt synlig, men gjerne i tilknytning til barneavdelingen. Noen ungdommer fortsetter å låne bøker og andre medier i barneavdelingen, i tillegg til at de låner i ungdomsavdelingen.

Ungdomsavdelingen skal være brukerorientert både med hensyn til fysisk utseende og tilbud. Avdelingen må lett kunne tilpasses trender og ny utvikling. Tilbudet må inneholde godt utvalg av tidsskrifter, bøker og andre media og musikk. Utvalget av musikk, kan godt knyttes til voksenavdelingen. Det må være lytteplasser også i ungdomsavdelingen.

I ungdomsavdelingen bør det tilrettelegges for en egen tidsskriftkrok for ungdom.

Det bør være utstillingsplass også i ungdomsavdelingen, men kanskje i nærheten av barneavdelingen.

Arrangement for ungdom kan godt foregå i den foreslåtte salen for arrangement. Det er ikke nødvendig med et spesielt lokale for ungdom.

Avdelingen må også ha leseplasser i tilknytning til faktabøkene og andre relevante medier.

Avhengig av type prosjektoppgave, kan det ofte være like relevant å bruke faktabøker for barn i prosjektoppgaver på ungdomsskoletrinnet. Faktabøkene for barn og ungdom kan derfor med fordel plasseres sammen mellom avdelingene og ikke skilles.

Toaletter og garderobe kan være felles for barne- og ungdomsavdelingen.

Barneavdelingen skal være tilpasset målgruppen 0-12 år. Den bør være noe delt opp etter alder, dvs. etter småbarn og eldre barn. Småbarn bør få ha sine bøker på hyller og i kasser rundt seg. Det samme gjelder de eldre barna. Det er ikke så gunstig hvis de eldre barna må gå innimellom de små i småbarnsavdelingen for å hente de bøkene de ønsker å låne. Det er også uheldig for de små, da det er spesielt viktig å skape et rolig og trygt miljø.

Barneavdelingen bør være intim, koselig og inngi en trygg atmosfære. Barna skal føle at det er godt å komme dit.

Det bør være utstillingsplass i nærheten av inngangen til barneavdelingen, kanskje i mellom ungdoms- og barneavdelingen. Det betyr at man ikke skal behøve å gå igjennom hele barneavdelingen for å se utstillingen. Det kan jo være at barneavdelingen har en spesiell utstilling som blir annonsert, og at folk bare ønsker å se den. Som i voksenavdelingen må det gis rom for utstillinger på hyllene i tillegg til ellers i lokalet.

Arrangementene bør av og til foregå inne i barneavdelingen, selv om det finnes sal for arrangement. Det er viktig for at barna skal føle at de er i biblioteket. Det gjelder spesielt arrangement innen litteraturformidling. Man kan tenke seg at man bygde et spesielt rom for andre arrangement som dukketeater, teater, eventyr osv. Det er viktig at det også blir oppfattet som intimt. Barneavdelingen bør derfor være svært fleksibel slik at det er lett å flytte om på inventaret.

Leseplasser bør være tilknyttet fagbøkene i biblioteket. Det er her elevene jobber med prosjektarbeid. Kanskje det burde være en egen "utforsker-krok" i barneavdelingen?

Det bør dessuten være noen "Godkroker" hvor man kan nyte en god bok.

Egne toaletter for små barn. Egen garderobe slik at det blir lett å henge fra seg ved arrangement og lignende.

Det bør være kontor i nærheten av barneavdelingen. Det bør prioriteres da barnebibliotekar skal være lett tilgjengelig ved spørsmål. Det bør være to arbeidsplasser tilknyttet barneavdelingen da det er en assistent som også er knyttet til avdelingen. Assistentens hovedoppgaver her er istandgjøring av bøker, rydding og magasinering. Det er derfor ikke nødvendig at det er et eget kontor, men en praktisk arbeidsplass i nærheten.

Nærmagasinet bør av praktiske grunner ikke være på barnebibliotekarens kontor. Det bør være lett tilgjengelig for alle ansatte. Nærmagasinet behøver heller ikke å være et eget rom, men "rett rundt hjørnet".

I Østfold fylkeskommune er det vedtatt at det skal opprettes regionale lesesaler i samarbeid med folkebibliotek, og Brodd har på oppdrag av Østfold fylkeskommune undersøkt behovet.

Fylkesdelplan kultur av 5.1.98 for Østfold fylkeskommune, har følgende vedtak:

Brodd foretok etter oppdrag fra Østfold fylkesbibliotek, en undersøkelse om behovet for regionale lesesaler i Østfold. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Østfold fylkesbibliotek, Fredrikstad bibliotek og Sarpsborg bibliotek. Her ble "lesesal" beskrevet slik:

Undersøkelsen viste at 42 % av "folk flest", 87 % av elever fra videregående skoler, 65 % av studenter som holder på med voksenopplæring og 80 % av studenter ved BI, ville benytte lesesalen ved folkebiblioteket. I tillegg viste undersøkelsen at de fleste brukerne ønsket tilgang til Internett på lesesalen; 94 % av elever fra videregående skole, 73 % av studenter som holder på med voksenopplæring og 89 % av studenter ved BI. Det var dessuten ønske om lenger åpningstid for lesesalen enn tilfellet er ved de fleste folkebibliotek i dag.

Det er mange som benytter lesesalen ved Moss bibliotek i dag. Det er både studenter/elever fra høgskole og universitet, videregående skole og ungdomsskole som har nytte av lesesalen. Det er en tendens at studenter foretrekker å bo i Moss og pendle til Oslo der de er tilknyttet en høgskole eller universitet. Det medfører at de ofte bruker lesesalen på folkebiblioteket som studieplass. Folkebiblioteket har merket det spesielt i forhold til jusstudenter, og har derfor begynt å bygge opp en boksamling spesielt for denne målgruppen. På bakgrunn av økt bruk av lesesal og nye biblioteklokaler, bør Moss bibliotek vurdere å søke om å få opprette regional lesesal for regionen.

Ved Moss bibliotek bør referanselitteraturen ikke nødvendigvis stå på lesesalen, men kan godt være inkorporert i vanlig samling. Det er viktig å tenke brukervennlighet og hensiktsmessig plassering. Det kan også være lurt å plassere all referanselitteratur rett utenfor lesesalen. Her bør det også være studieplasser/leseplasser.

Lesesal, leseceller og grupperom bør være IKT-teknisk utstyrt, slik at brukerne har mulighet til å koble seg mot Internett via kommunens nettverk fra både bibliotekets stasjonære PC’er og brukernes bærbare PC’er. Det er viktig å være oppmerksom på at stasjonære PC’er avgir både støy og varme. Derfor bør antall og plassering av PC’ene vurderes i forhold til disse rommene. Lesesalen kan f. eks. deles slik at den ene delen blir såkalt "stille lesesal" uten støy fra PC’ene.

Det kan være felles ressursutnytting å legge et PC-rom og/eller et multimediarom i tilknytning til lesesal, lokalhistorie, barne- og ungdomsavdeling, i stedet for å legge et slikt rom i tilknytning til hver avdeling.

Det bør være plass i biblioteket til større arrangement. Arrangementssalen bør ha plass til inntil 100 personer. I denne salen må det være tilgang til det multimediautstyr som tiden til enhver tid krever. Salen må være slik at den kan tilpasses ny tid. Den bør kanskje inneholde scene/podie, talerstol, projektor, videokanon og forskjellig rekvisita. Salen bør legges i nær tilknytning til barneavdelingen ettersom det er her det er flest arrangement i løpet av året. Det foreslås å beholde den inngangen som er i dag til arrrangement og lesesal.

Det er behov for kontorer for hele personalet samt arbeidsrom for diverse arbeid spesielt i forbindelse med fjernlånstjenesten, sosial tjeneste og teknisk rom for servere og linjeutstyr. Disse rommene samt møterom må ligge i nær tilknytning til hverandre av både praktiske og ressursmessige grunner. De må også ligge strategisk til i forhold til utlånsavdeling og heis.

Kontorer for personale er beregnet med 10 kvm pr. kontor i hovedsak. Biblioteksjef og nestleder har ofte behov for noe mer plass enn de øvrige m. h. t. større møtevirksomhet og personaladministrasjon. Beregnet kontorplass for disse er derfor 20 kvm pr. kontor.

Biblioteket har edb-systemet Bibliofil i eget nettverk. Bibliotek-Systemer AS er leverandør av edb-systement. Den samme serveren fungerer som webserver for Internettilgang for folkebiblioteket og fire av grunnskolene. Folkebiblioteket fungerer som webhotell for grunnskolene i Moss.

Kommunen har et eget nettverk for kommunal saksbehandling. Det medfører at bibliotekets ansatte må inn på to forskjellige nettverk når de jobber.

Det er Telenor som er fastlinje- og Internettleverandør.

Generelt sett må nettverket oppgraderes. Det må tas høyde for omkabling i hele bibliotekbygget hvis biblioteket skal renoveres og utvides. Utviklingen innen IKT går raskt, og til dels trådløs kommunikasjon kan vurderes internt i bibliotekbygget (se også avsnittet nedenfor om framtidas satsing på IKT i biblioteket). Det elektriske anlegget må dessuten gjennomgås fordi det er for mange skjøteledninger i bruk.

Som nevnt innledningsvis, framholder biblioteksjefen at det må satses på IKT slik at biblioteket framstår som et moderne informasjonssenter.

Eget rom med IKT-utstyr:

Eget skap for IKT-utstyr (servere, rutere m. v.).

Eget rom felles for kontorfunksjoner skal inneholde:

Skriver

Kopieringsmaskin

Faks.

Utstyret bør stå i nettverk slik at man ikke trenger å ha utstyret på hvert kontor. Det gir ressurssparing samtidig som det fører til bedre miljø. Det er ikke gunstig å ha flere typer

maskiner som gir lyd fra seg hele dagen.

Det skal være søkemuligheter i alle etasjer/avdelinger/rom. Her skal det være mulig å søke både på Internett og i bibliotekets katalog. Det må skilles mellom søking fra brukerens og bibliotekarens side. Brukeren skal ha faste punkter der han kan søke i biblioteket, det være seg i bibliotekets egen katalog og/eller på Internett. Bibliotekaren er mobil, og bør ikke være avhengig av faste søkepunkter i biblioteket. PC’en kan ha en fast plass, men det kan bli mer hensiktsmessig å dra nytte av WAP-teknologi eller Pocket PC i framtiden slik at man ikke er

avhengig av faste søkepunkter, men kan søke fra det stedet/avdelingen/etasjen man befinner seg på.

WAP er en forkortelse for Wireless Application Protocol, og er en ny teknologi som bygger på mange av prinsippene fra Internett, men optimalisert for trådløs kommunikasjon med mobile enheter med lav båndbredde, begrenset brukergrensesnitt, prosessorkapasitet, treghet i nettet og ustabile mottaks- og sendeforhold. Foreløpig inneholder sidene på WAP-telefoner mest tekst, og bruken er begrenset i forhold til Internett. Det forespeiles at dette er en teknologi som er fullt utviklet om et par år. Dagens WAP versjon 1.1 er på de fleste måter en god nok standard med mange muligheter, men når versjon 1.2 kommer og etter hvert kjøres på GPRS(General Packet Radio Service)-terminaler, vil nok WAP innfri de flestes forventninger. Se også vedlegg 1 om innhold på en WAP-portal i dag, NetCom 08.05.00.|

Pocket PC er klar for en rekke ulike typer trådløs kommunikasjon og mobiltelefontilknytning. Pocket PC har operativsystem som tillater bruk av mange prosessorer. Microsoft tilbyr

Pocket Internet Explorer som intelligent kan oversette og skalere Web-sider direkte. Selskapet TRG har laget maskiner bygget på Palm OS. TRGPro er en håndholdt maskin basert på Palm OS og som på stort sett alle områder er sammenlignbar med Palm IIIx. I tillegg finnes det flere konkurrenter på markedet. Av disse kan Casio, Compaq, Hewlett-Packard, Psion og Intel nevnes.

Flere av leverandørene av biblioteksystemer, vurderer også denne nye teknologien, men har ingen løsning enda. Uttalelse om trådløse/tynne klienter fra Torkel Hasle i Bibliotek-Systemer, se vedlegg 4.

Det er fornuftig å tenke seg at det plasseres PC’er hensiktsmessig i forhold til funksjon i publikumslokalet. De kan eksempelvis plasseres i tilknytning til avis- og tidsskriftavdelingen med tanke på at biblioteket ikke har økonomi til å anskaffe alle landets aviser, og heller ikke utenlandske aviser. Det samme gjelder avdelingen tilknyttet lokalsamling og slektsforskning. Det er behov for egne PC’er også her, fordi dette ofte er tidkrevende forskningsarbeid.

Det er viktig å tenke på driftsansvar og sikkerhet etter hvert som utviklingen innen IKT går raskt og nye, mer brukervennlige funksjoner kommer inn i biblioteket. Det er her bibliotekarene kan fungere som veiledere både på nettet og ved siden av brukeren. Økt bruk av IKT kan medføre økt driftsansvar for kommunens IKT-avdeling. Dette må det tas høyde for. Folkebiblioteket har en persom som er systemansvarlig for Bibliofil. Det innebærer driftsansvar og kontakt med Bibliotek-Systemer i Larvik. Samme person har ansvar for nettverket i biblioteket.

I et moderne, framtidsrettet bibliotek, vil situasjonen måtte endre seg og det bør vurderes om ansvaret i større grad kan legges på sentralt nivå i kommunen. Nettverket vil omfatte mange flere PC’er og ikke bare det antallet biblioteket har i dag. I nærmeste framtid kan man tenke seg at antallet vil stige med 20 PC’er.

SAMBRUK MED VIDEREGÅENDE SKOLE

Brodd har vært i kontakt med Østfold fylkeskommune vedrørende sambruk av lokaler med folkebiblioteket, men har etter gjentatte henvendelser ikke mottatt noen tilbakemelding.

(Jfr. Tematisk kommunedelplan for videregående skoler i Mosseregionen).

I forbindelse med eventuelt samarbeid med fylkeskommunen om sambruk av bibliotekfunksjoner, er det viktig at hver av bibliotektypene har sitt eget bibliotek. Mulige sambruksområder kan være lesesal, møterom og arrangementssal. Arrangementssalen bør i tilfelle også kunne benyttes til konferanser og evt. kurs. Det kan også tenkes at samarbeid om innkjøp av teknisk utstyr og ressursutnytting med tanke på innkjøp til bøker og andre medier kan være aktuelt. Det er spesielt aktuelt hvis biblioteklokalene blir lagt slik at det er naturlig forbindelse mellom dem.

Det finnes eksempler på både gode og dårlige samarbeidsmodeller.

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek jobber med et prosjekt som kalles "Kombi ’99 : analyse av hovedproblemstillinger ved kombinasjonsbibliotek". Prosjektet er finansiert av Statens bibliotektilsyn. I prosjektet undersøkes erfaringer, holdninger og konkrete suksessfaktorer ved kombinasjonsbibliotek i Norge og Sverige. Rapporten kommer ut i løpet av dette året, og skal gi oversikt over hvilke gode erfaringer kommunene har med kombinasjonsbibliotek mellom folkebibliotek og skolebibliotek i grunnskole og videregående skole.

Østre Toten folkebibliotek har god erfaring med samarbeid med Lena videregående skole. På bakgrunn av det, planlegges samlokalisering i 2001. For deres del betyr det felles ressursutnytting av bøker og andre media, tilgang til Internett, lokaler og personale.

Gol bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med både bibliotekene ved Gol ungdomsskole og Gol videregående skole. Her fungerer det faglige og pedagogiske samarbeidet best med den videregående skolen.

I bydelen Nordstrand i Oslo kommune, er det fattet vedtak på at det skal bygges kombinasjonsbibliotek mellom en filial av Deichmanske bibliotek og videregående skole. Skolen er tenkt som et sambruksområde. Flere organisasjoner ønsker også å få plass i det nye bygget. Det er planlagt at skolens skal stå ferdig i 2004.

Ellers kan Rælingen bibliotek som er samlokalisert med biblioteket ved Rælingen videregående skole, og Farsund bibliotek som er samlokalisert med biblioteket ved Eilert Sundt videregående skole nevnes.

Det er flere kommuner der lokalene ikke er samlokalisert, men der man ser på hvordan alle typer bibliotek kan samarbeide. Luleå kommun i Sverige kan nevnes som eksempel, da det her jobbes med å få en god løsning på dette.

KOSTNADER FOR SAMMENLIGNING

Moss bibliotek er sammenlignet med Arvika bibliotek i Sverige, Horten bibliotek, og Lillehammer bibliotek. Dette er kommuner som er av sammenlignbar størrelse. Av disse bibliotekene er Lillehammer bibliotek det nyeste. De fikk nye lokaler i 1999. I tillegg er Arendal bibliotek også med i oversikten. Arendal bibliotek fikk nye lokaler i 1999. Arendal kommune har ca 12- 13 000 flere innbyggere enn Moss.

Det ble tatt kontakt med bibliotekene på telefon eller e-post, og kommentarene er mottatt muntlig i noen tilfeller, og skriftlig i andre.

Biblioteksjef/kultursjef Majken Magnusson i Arvika bibliotek, mener at biblioteket har god plass til sine aktiviteter. Biblioteket er bygget på én flate, og er svært fleksibelt med hensyn til behov for ominnredning.

Avdelingsleder Marit Bunæs Gossner ved Horten bibliotek mener at de har altfor liten plass. Det er behov for mer plass til nye medier og PC-utstyr, kontorplass og lokaler for arrangement i barneavdelingen.

Lillehammer fikk nytt bibliotek i 1999. Bygget er privat eid, og kommunen leier til en pris på ca. kr. 2.700.000,- i året. I tillegg kommer en del felleskostnader. Biblioteksjef Trond Minken mener biblioteklokalet er for lite i utgangspunktet, og ser økende behov for møtelokaler på størrelse med klasserom.

Brodd har ikke hatt kontakt med Arendal bibliotek, da de fleste opplysninger kunne leses på deres hjemmeside på Internett, http://www.arendal.folkebibl.no.

KONKLUSJON/ANBEFALING AV VIDERE FRAMDRIFT

Det eksisterende lokalet ved Moss bibliotek kan ikke romme et nytt, moderne bibliotekbygg, da det er mange funksjoner som ikke får plass i det nåværende arealet. Arealet må utvides fra 1.500 kvm til ca. 3.200 kvm. Dersom Moss kommune ser det som hensiktsmessig å utrede dette alternativet videre, må også tegninger og kostnader i forbindelse med påbyggingsdel, interiør og totalrenovering av eksisterende bygg tas med.

Et nytt, moderne bibliotekbygg må dessuten sees i sammenheng med plan for byutviklingen i Moss som nevnt i siste avsnitt i innledningen. Hvorvidt det også skal tas hensyn til "Tematisk kommunedelplan for videregående skole i Mosseregionen" må vurderes.

Ansvarlig: Moss kommune, representert ved byarkitektkontoret, sees i sammenheng med Østfold fylkeskommunes planer om utbygging av den videregående skolen.

Moss bibliotek bør sikre bibliotekfaglige kvalitetskrav ved et nytt bygg. Bygget bør vurderes mot foreslåtte funksjoner i et framtidig bibliotek i denne utredningen. Personalressurser bør vurderes i forhold til løsninger.

Ansvarlig: Moss kommune, representert ved byarkitektkontoret i samarbeid med aktuelle entreprenører. Planene må sees i sammenheng med Østfold fylkeskommunes planer for utbygging av den videregående skolen og totalrenovering av eksisterende bygg.

Ansvarlig: Moss kommune, representert ved Moss bibliotek.

Det anbefales at Moss bibliotek tar kontakt med Biblioteksentralen AL og Bibliotekstjänst AB for kostnadsberegning av interiør når tegninger foreligger. Funksjonsbeskrivelsen kan brukes som grunnlag. Tilbud innhentes fra leverandørene.

REFERANSER

Arendal bibliotek: http://www.arendal.folkebibl.no

Bergh, Grete. 2000. Bibliotekplan Østfold 2000-2005. Oslo : Brodd. (Brodd-rapport nr. 1040-1/2000).

Farsund: Nytt kombinasjonsbibliotek innviet. 1999. I: Bibliotekforum, nr. 9.

Förslag till lokalprogram för nytt huvudbibliotek i Arvika. 1982. Antaget av kulturnämnden 1982-03-11 § 24. Överlämnat till kommunfullmäktige 1982-03-15.

Kampen om hånden. 2000. I: Computerworld, nr. 37.

Kompetansereformen: http://odin.dep.no/kuf/publ/2000/kompetansereform.html

Læreplanverket for 10-årig grunnskolen: http://skolenettet.nls.no/dok/sn/L97/

Moss bibliotek: http://www.moss.folkebibl.no

Moss kommune: http://www.moss.kommune.no

Myrtrøen, Kjersti F. 1999. Regionale lesesaler i Østfold : brukerundersøkelse. Oslo : Brodd. (Brodd-rapport nr. 1024-1/99).

NetCom: http://www.netcom.no

Skolebiblioteknett: http://sil.nls.no/

WAP overalt? 2000. I: Nettverk & kommunikasjon, nr. 3.

Østfold fylkeskommune. 1998. Kultur I Østfold; forundring, forening, forankring. Fylkesdelplan kultur 1998-2001. Sarpsborg, Østfold fylkeskommune.