rapport
1014 - 1/99rapport
1014 - 1/99
Grete Bergh
PEDAGOGIKK I VERKSTEDER FOR SELVSTUDIUM
Forord
Forprosjektet "Pedagogikk i verksteder for selvstudium" inngår i et større prosjekt initiert av Nordisk ministerråd under temaet "Folkeopplysning og folkebibliotek." Forprosjektet er støttet av Nordisk ministerråd, KUF og Statens bibliotektilsyn.
I sin søknad om midler til forprosjektet skriver Hordaland fylkesbibliotek følgende til Statens bibliotektilsyn:
"Prosjektet går inn som eit nasjonalt vidareføringstiltak av prosjektet "Nettverk for livslang læring". Målet er å utvikle ei halvtårseining i pedagogikk i verkstader for vaksenopplæring. Verkstaden er biblioteket og pedagogen er bibliotekaren.
Hausten 1998 ønskjer vi å setje i gang eit forprosjekt som skal munne ut i prosjektplan og ein søknad om utvikling av studieplanen og utprøving av utdanninga i flere bibliotek på Vestlandet."
Brodd fikk i oppdrag av Hordaland fylkesbibliotek å utforme dokumentasjon og prosjektplan fra forprosjektet. Fagplanen i kap. 3 er utarbeidet av fylkesbiblioteksjef Tove Pemmer Sætre og prosjektleder Per Inge Båtnes, Voksenopplæringsforbundet.
Forprosjektet har hatt følgende oppgaver
Prosjektplanen skal
INNHOLDSFORTEGNELSE
2 BIBLIOTEKET SOM LÆRINGSARENA
I denne innledningen vil vi trekke inn noen utviklingstrekk innen utdannings- og bibliotekområdet som kan være relevante for planleggingen av prosjektet "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium."
Kompetansereformen
Livslang læring het det i 1980-årene. Etter- og videreutdanning står på kartet nå ved slutten av 1990-årene. Buer-utvalgets innstilling (NOU 1997: 25) som ble avlevert høsten 1997 ble våren 1998 fulgt opp av St.meld. nr. 42 (1997-98) om Kompetansereformen. Innst. S nr 78 (1998-99) Innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kompetansereformen ble levert i begynnelsen av 1999.
Kompetansereformen fokuserer bl.a. på at grupper med lite utdanning skal få bedre muligheter. Voksne som ikke har fullført grunnskoleopplæring og videregående opplæring skal få tilbud om dette. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og samlede kompetanse og skal både organisatorisk og metodisk innrettes på å møte voksnes behov. Det skal videre etableres et system for dokumentasjon og anerkjennelse av voksnes realkompetanse.
Med dette utgangspunktet er det grunn til å vente at behovet for veiledning både når det gjelder opplærings- og studietilbud og bibliotektjenester vil øke. Voksnes behov for bibliotektjenester i utdanningssammenheng vil sannsynligvis i stor grad bli etterspurt og dekket gjennom folkebibliotekene grunnet både litteraturbehov og åpningstider.
NELL-prosjektet (se kap. 2) i Hordaland hadde som hovedmål at en med utgangspunkt i folkebibliotekenes rolle som informasjonsknutepunkt i lokalsamfunnet, skulle utvikle regionale nettverk for samordning av voksenopplæringen i to regioner og sikre at bedrifter og privatpersoner får tilgang på den etter- og videreutdanning de trenger. I NELL-prosjektet var veiledning til deltakere i voksenopplæring på alle nivåer viktig. Samordning av informasjon om utdanningstilbud var et sentralt tilbud som ingen tidligere hadde gitt. Dette prosjektet har gitt erfaring fra utprøving av en form for veileder- og meglerrolle mellom kurstilbydere og brukere av folkebiblioteket med de utdanningssøkende som målgruppe for tilbudet.
Bibliotek og fjernundervisning
Folke- og fagbibliotek har erfart en økende etterspørsel etter bibliotektjenester fra voksne som tar høyere utdanning som fjernundervisning i løpet av 1990-årene. Dette resulterte bl.a. i at det ble gitt en statlig bevilning på 1 mill. kr. i 1994 over Statens bibliotektilsyn budsjett for å utrede de problemene som folkebibliotekene møter som en følge av desentraliserte utdanningstilbud og økt fjernundervisning. Statens bibliotektilsyn fikk i oppgave å gjennomføre praktiske forsøk med ulike modeller for å gjøre fag- og studielitteratur lettere tilgjengelig gjennom folkebibliotekene. Bevilgningen ble gjentatt også for 1995 og 1996. Statens bibliotektilsyn nedsatte et utvalg til å ta seg av arbeidet og det ble utarbeidet en rapport (Bergh 1996) fra utvalgets arbeid som også kort oppsummerte forsøkene i folkebibliotekene.
Det ble gjennomført forsøk i fire fylker, deriblant i Hordaland med fylkesbiblioteket som prosjektleder. Prosjekttittel var "Folkebiblioteket som utdanningsbibliotek." Målet med prosjektet var bl.a. å styrke folkebibliotekets rolle som lokal kunnskapsbase ved å etablere et forpliktende samarbeid mellom 4 folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Bergen, høgskoler i Bergen og Voksenopplæringsforbundet i Hordaland.
Rapporten fra Statens bibliotektilsyns utvalg ble fulgt opp med et rundskriv fra KUF allerede høsten 1996 der følgende ble presisert:
Det er et mål at alle studenter innen høyere utdanning har et godt tilbud og god tilgang på bibliotek og IT-tjenester. Når det gjelder desentraliserte studier og fjernundervisningsstudier med desentraliserte samlinger, forutsetter departementet at den institusjonen som tilbyr utdanningen også har et opplegg for hvordan bibliotek- og IT-tjenestene skal dekkes, og har dette med i planleggingen i studiet."
RBT har gjentatte ganger vist til rundskrivet og understreket utdanningsinstitusjonenes ansvar for bibliotektjenester også for fjernstudentene.
SOFF, Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå, har over lengre tid vært opptatt av at bibliotektjenester skal med i planleggingen av fjernundervisningstilbud, senest i SOFF-rapport 1/98 " Med fjernstudenten i fokus - Tilrettelegging for fjernundervisning." Dette er en veiledningsrapport som gir en generell innføring om fjernundervisning, og en oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver i ulike faser av utviklingen av et fjernstudium.
Norgesuniversitetet
Som en følge av St.meld. nr. 42 (1997-98) Om Kompetansereformen er det tatt initiativ til arbeidsgruppen "Norgesuniversitetet."
Høgskolerådet og Universitetsrådet ønsker å legge bedre til rette for satsing på etter- og videreutdanning både kvalitativt og kvantitativt, særlig IT-basert undervisning og desentraliserte tilbud. Det er tatt initiativ til samarbeid om dette med organisasjoner i arbeidslivet.
Rektor Kari Blom, leder i Det norske høgskolerådet sa på en konferanse arrangert av RBT høsten 1998 at ideen om "Norgesuniversitetet" kan medføre at det etableres en sentral "møteplass" mellom etterspørsel og tilbud, hvor det også kan tas initiativ som fører til at identifiserte behov for utdanning dekkes best mulig. Hun mener det er avgjørende at en slik instans har økonomiske ressurser som gjør det mulig raskt å initiere utvikling av relevante tilbud. Det vil være hensiktmessig at en slik møteplass utvikles som et samarbeidstiltak mellom de høgre utdanningsinstitusjonene og det samfunnet de skal betjene. Grensesnittet til SOFF og en rekke andre aktører innen fjernundervisning og/eller EVU må avklares.
Kari Blom tok også opp spørsmålet om realkompetanse. Hun pekte bl.a. på at ved oppdragsbaserte, vekttallsgivende utdanningstilbud får deltakere uten studiekompetanse som gjennomfører utdanningen likevel ikke godkjent dette som formell kompetanse. I følge St.meld. 42 er KUF innstilt på at denne gruppen i framtida får slik godkjenning.
Digitale læremidler
KUF oppnevnte i desember 1996 Arbeidsgruppen for digitale læremidler. Dette er et tiltak innenfor IT-planen for norsk utdanning.
Den praktiske målsettingen for IT-planen er:
"Norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning skal bli personlige EDB-brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT og arbeidsliv og fritid."
Mandat
Arbeidsgruppen ble oppnevnt med formål å planlegge og gjennomføre et prosjekt for organisert bruk av nye digitale læremidler i undervisningen på høgskole- og universitetsnivå. Gruppen ble gitt følgende mandat:
"Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til hvordan en skal organisere et nasjonalt opplegg for etablering av et IT-basert bibliotek for digitale læremidler. Oppgaven er å finne fram til og gjøre tilgjengelig norsk og utenlandsk pedagogisk programvare, både generelle læreprogrammer og nye former for digitale læreprogrammer som utnytter World Wide Web-teknikker over Internett. Videre må arbeidsgruppen ta stilling til hvordan arbeidet med drift, vedlikehold og oppdatering av biblioteket skal organiseres, herunder hvem som skal ha ansvaret for dette arbeidet.
Arbeidsgruppen skal videre gjennomføre prøveprosjekter i bruk av digitale læremidler i undervisningen ved utvalgte institusjoner. Formålet med disse prøveprosjektene skal være å skaffe erfaringsmateriale i bruk av slike læremidler.
Arbeidsgruppen skal også undersøke og rapportere om nasjonale og internasjonale erfaringer i bruk av nye elektroniske læremidler i undervisning og læring. Videre skal gruppen skaffe opplysninger om hvordan arbeidet med bruk av elektroniske læremidler er organisert internasjonalt.
Arbeidsgruppen skal også kartlegge opphavsrettslige og andre relevante juridiske spørsmål knyttet til bruken av elektroniske lærmidler.
Departementet presiserer at det er ikke aktuelt å sette i gang prosjekter med det formål å utvikle egenproduserte digitale læremidler." (klokt@usist.uio.no)
De frittstående fjernundervisningsinstitusjonene har også utdanningsopplegg som er tilrettelagt over nettet, gjerne i en kombinasjon med samlinger med vanlig undervisning. Morten Flate Paulsen ved NKI Fjernundervisning sier i en artikkel at
"Teknologien er i ferd med å viske ut skillene mellom nær- og fjernundervisning, og det etableres interessante samarbeidsprosjekter mellom offentlige høgskoler og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Mange offentlige høgskoler bruker Internett som et utvidet klasserom ved å gjøre forelesningene tilgjengelige i sann tid som audio- og videokonferanser. De frittstående fjernundervisningsinstitusjonene er mer opptatt av å bruke nettet til å gjøre undervisningen mer fleksibel i tid slik at studentene kan følge undervisningen når det passer dem. Internett gir gode muligheter for begge strategier." (Curriculum Vitae 2/98, s. 23).
Ved høgskoler og universiteter foregår det et omfattende arbeid med å gi studenter og ansatte tilgang til nettbaserte bibliotektjenester, både til bibliotekenes kataloger, til tidsskriftbaser og til fulltekstbaser. Flere utdanningsinstitusjoner utvikler egne digitale læremidler. Flere steder er bibliotekene sentrale i dette arbeidet, men ikke overalt. Stadig flere studier tilbys også som fjernundervisningsopplegg fra universitetene og høgskolene. Noe av det mest omfattende på dette området er samarbeidet innenfor NITOL Norgesnettet med IT for Open læring - hvor universitets- og høgskolestudier tilbys via Internett. NITOL omfatter et samarbeid mellom Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskolen i Agder (HiA), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), se http://www.idb.hist.no/nitol/).
Veien videre
De aspektene som er tatt opp i denne innledningen peker på en rekke utviklingstrekk innen bibliotek og utdanning. Mange aktører vil tilby voksne utdanning. Kompetansereformen vil sannsynligvis bety en vekst i utdanningstilbud på alle nivåer til voksne. Bibliotekene vil kunne være en sentral samarbeidspartner på lokalt nivå for at den enkelte under utdanning skal kunne få dekket sine behov for bibliotektjenester. En pedagogikk som vektlegger den enkeltes ansvar for egen læring vil gjøre dette behovet enda større. Behovet for oversikt og veiledning når det gjelder tilbud og muligheter av utdanningstilbud bør ivaretas. I denne utredningen foreslås det etablert et 10 vekttalls studium i "Pedagogisk veiledning i verksteder som selvstudium" for å gjøre både bibliotekarene og de som arbeider innenfor voksenopplæringen bedre i stand til å gi veiledning til voksne i deres studiesituasjon eller i planlegging av denne.
2 BIBLIOTEKET SOM LÆRINGSARENA
2.1 NELL-prosjektet
"Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium" er bl.a. ment som en fortsettelse av NELL-prosjektet. Prosjektet "Nettverk for Livslang Læring" (NELL) i Hordaland inngikk i det nasjonale prosjektet "Brukartilpassa opplæring for vaksne" i regi av KUF. Prosjektene i "Brukartilpassa opplæring for vaksne" foregikk i Sør- og Nord-Trøndelag gjennom Trønderverkstedet, i Oppland gjennom "Brukartilpassa opplæring for vaksne" og altså NELL i Hordaland. Prosjektet i Hordaland var organisert med en sentral prosjektledelse i Hordaland fylkeskommune med 1/2 stilling som var delt likt mellom fylkesbiblioteket og opplæringsavdelingen. Det ble også opprettet en arbeidsgruppe med representanter for ulike aktører innen etter- og videreutdanning. NELL bestod av to regionale prosjekt i Nordhordland ( kommunene Lindås, Autrheim, Masfjorden, Fedje, Radøy og Meland) og Oddaregionen (kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Jondal og Etne). Prosjektet var to-årig og ble avsluttet i desember 1998.
NELL-prosjektet var rettet mot å gi bibliotektilbud til voksne som deltar i kompetansegivende voksenopplæring. Prosjektet har vært organisert slik at folkebibliotekene i fylket har lagt til rette for bibliotektjenester for voksne studenter. Tilbudet har omfattet leseplass, grupperom, opplæring i bibliotekbruk, fagbøker, oppslagsverk, fjernlån og PCer med Internettilgang. Åpningstidene har blitt tilpasset studentenes behov eller de har kunnet disponere egen nøkkel utenom åpningstid.
NELL tok dessuten sikte på å etablere regionale nettverk mellom utdanningstilbydere og integrere bibliotekene i dette nettverket. Prosjektlederne på fylkesnivå sier bl.a. følgende:
"Målsetjinga for prosjektet er å bruke biblioteket som utgangspunkt for å koordinere og samordne kursverksemda og auke aktiviteten på området "vidareutanning" i dei to regionane. Om samarbeidet med kursarrangørane ikkje viser mykje att i from av auka tal på kurs, studentar etc., så har det eigentleg ikkje vore eit mål for oss. Målet har vore det å koordinere." (Skårbrevik 1988, s. 78)
NELL-prosjektet var for bibliotekene i Nordhordland en videreføring av allerede etablert samarbeidspraksis (Barstad 1995). Nå ble aktører på voksenopplæringsområdet også involvert i samarbeidet. Bibliotekene skulle fungere som informasjonspunkter for tilbud på voksenopplæringsområdet og videreformidle behov fra innbyggerne om kurstilbud. Det viste seg at etablering av en felles arena for tilbyderne av voksenopplæring var noe nytt. Til informasjon ble det bygget opp en tjeneste på nettet, se URL: www.hordaland.folkebibl.no/nell.
I prosjektperioden ble det lagt vekt på å øke bibliotekansattes kompetanse mht. søking på Internett. Det ble også lagt til rette for brukernes egen søking og kommunikasjon. Studentene fikk tilgang til datamaskiner slik at de kunne kommunisere med lærer via elektronisk post. Dette er spesielt viktig for studenter som deltar i kurs via Internett eller andre desentraliserte tilbud.
Grunnet NELL-prosjektet ble Hordaland fylkeskommune sammen med Voksenopplæringsforbundet involvert i det nordiske prosjektet initiert av Nordisk ministerråd om "Folkeopplysning og folkebibliotek." Hordaland fylkesbibliotek så dette som en interessant videreføring av NELL-prosjektet og det ble søkt om midler både fra Nordisk ministerråd, KUF og Statens bibliotektilsyn.
Søknaden om midler til forprosjektet som ble sendt fra Hordland fylkesbibliotek til Statens bibliotektilsyn ble begrunnet som et nasjonalt videreføringstiltak for prosjektet
"Nettverk for livslang læring." Målet for dette nye prosjektet er å utvikle en halvårsenhet i pedagogikk i verksteder for voksenopplæring. Biblioteket skal være verkstedet og bibliotekaren skal være pedagogen. Biblioteket som en møteplass og læringsarena for folk som deltar i utdanning på forskjellig nivå er viktig. En viktig målgruppe vil være de som skal skaffe seg fagbrev, studiekompetanse mv. Kompetansereformen har satt fokus på tilbud til grupper som trenger å styrke sin grunnutdanning. Etterspørselen av bibliotektjenester ut fra voksnes behov på grunnskole og videregående skoles nivå samt fagutdanning må antas å øke de kommende år.
Erfaringene fra NELL-prosjektet i folkebibliotekene og Hordaland fylkesbibliotek er at det er behov for å gi bibliotekarene en voksenpedagogisk utdanning som legger til rette for den veiledningsrollen som bibliotekarene forventes å ivareta i et samfunn der de som deltar i voksenopplæring i stor grad må ta ansvar for egen læring. Bibliotekene vil kunne spille en aktiv rolle mht. veiledning når det gjelder den enkeltes egen læring og bruk av informasjonskilder. Samtidig er biblioteket en institusjon som gjennom sine samlinger og kunnskaper om søkemuligheter på nettet gjør dokumentasjon og informasjon tilgjengelig for den enkelte student. I tillegg kan folkebibliotekene aktivt bidra med å legge de fysiske læringsforholdene til rette. Folkebiblioteket kan være et formidlingsledd mellom lærer og student og mellom student og fagbibliotek der studenten er tilknyttet et studium ved universitet eller høgskole. For deltakere i voksenopplæring der tilbyder ikke har noe bibliotektilbud blir folkebiblioteket vanligvis også det eneste fagbibliotektilbudet. Det er behov for et studium som kan gi konkrete kunnskaper og stoff til refleksjon for den nye veileder- og lærerrollen som oppstår i et samfunn der elevene selv i stor grad styrer sin utdanning, og der de står overfor et stadig større tilfang av relevante kilder og et stadig mer mangfoldig spekter av læringsformer og -medier. I denne situasjonen har mange behov for kompetente veiledere.
I Innst. S. nr. 78 (1998-99) tas det det flere steder opp behovet for utvikling av kompetanseutviklingsprogrammer knyttet til lærere og andre instruktører. Her pekes det på bruk av IKT i opplæringen og utvikling av nye, fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediepedagogikk. Det foreslåtte studiet i "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium" synes å passe godt inn i tankegangen i denne innstillingen om kompetansereformen.
I Innst. S. nr. 78 (1998-99) sies det følgende om bibliotekene rolle:
"Komiteen vil fremheve bibliotekenes rolle i etter- og videreutdanningsreformen. Komiteen viser til at bibliotekene har verdifull kompetanse, og at de har bygd opp nasjonale nettverk som kan være til god hjelp for alle som omfattes av reformen. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at bibliotekene kan bidra i reformen."
Utdanningsmekling er et område i studiet. Dette er en tjeneste som ikke er ivaretatt i dag, og som det forventes å bli økende behov for. Erfaringene fra NELL-prosjektet er at biblioteket fremstår som en gunstig og nøytral arena uten egeninteresser når det gjelder rollen som "informasjonsmekler" med oversikt over utdanningstilbud (Skårbrevik s. 100).
For den enkelte voksne som overveier å gå i gang med en utdanning, kan et slikt tilbud som både gir oversikt over utdanningstilbud i egen kommune/region og mulighet til veiledning, være meget verdifullt i planleggingen.
I Innst. S. nr. 78 (1998-99) sies det at "Regjeringen vil utarbeide en informasjonsplan for kompetansereformen som helhet og få satt i gang et prosjekt for en sentral database med opplysninger om bl.a. utdanningsmuligheter." En slik sentral database vil sannsynligvis måtte suppleres med baser på kommunalt og regionalt nivå for også å kunne dekke studieforbundenes tilbud i lokalsamfunnet. Erfaringene fra NELL-prosjektet bør kunne være nyttige også i denne sammenheng.
I forprosjektet er det utarbeidet en studieplan for et 10 vekttalls studium. Målgruppen for studiet er alle som driver en form for veiledning av deltakere i fleksibel læring og andre former for selvstudium, men bibliotekarene er tenkt som den primære deltakergruppen i prosjektet. Studiet kan i tillegg til bibliotekarer være relevant for dem som tilrettelegger og underviser innenfor voksenopplæring. Målgruppene er nærmere omtalt i studieplanen, se kap. 3.
Skisse til studieplan og rammer for utviklingsarbeid og prøveperiode
Utarbeidet av fylkesbiblioteksjef Tove Pemmer Sætre, Hordaland fylkeskommune og prosjektleder Per Inge Båtnes, Statens ressurs- og voksenopplæringssenter/Voksenopplæringsforbundet
3.1 Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium
Formål:
Det er i dag en sterk oppmerksomhet rettet mot utdanning som massefenomen og demokratisk forventning. Utdanningsfasene blir stadig lengre, og kunnskap blir hurtigere utdatert. Derfor øker presset på enkeltmennesket til å oppjustere kunnskapene sine og spisse kompetansen mot det arbeidsfeltet det er ønskelig og aktuelt å jobbe innenfor. Resultatet er at det skjer en individualisering av læreprosesser og at det voksne mennesket aldri blir ferdig med å utdanne seg. Innenfor et slikt system er det behov for et mangfoldig og fleksibelt utdanningstilbud. I mange kommuner er det foreløpig et dårlig utbygd apparat til å hjelpe voksne som skal orientere seg i utdanningsmarkedet, finne fram til aktuelle kurs og gjennomføre dem.
Studiet i pedagogisk veiledning i verksteder er ment å gi et faglig grunnlag for en ny veilederrolle i forhold til den enkelte voksne utdanningssøkende. I dag brukes et mangfoldig spekter av læringsformer og medier i de forskjellige etter- og videreutdanningstilbudene. Kurset er ment å gi opplæring i bruken av tradisjonelle og nyere læremidler. Det er et mål at studentene skal lære seg å gi råd til den individuelle bruker angående valg mellom ulike læringsressurser.
Studiet skal gi teoretiske overbygninger som setter læringsarbeidet inn i en kulturell og pedagogisk-psykologisk sammenheng. Det har også som mål å gi en viss kunnskap i kommunikasjonsteori for å skape et faglig fundament for dialogen mellom den som blir veiledet og veilederen. I tillegg skal kurset gi et godt grunnlag for å drive individuelt rettet studieorientering i forhold til mangfoldet av tilbydere og tilbud innenfor voksenopplæringen.
Målgrupper
Opptakskrav
Det forutsettes at studentene har minst to års praksis fra arbeid av typen som er nevnt under "målgrupper". I tråd med kompetansereformens forslag bør studiet forøvrig være åpent for de som har interesse av det. Det gjelder særlig etter første gangs gjennomføring.
Innhold
A VOKSENPEDAGOGISK GRUNNLAG
B STEDET FOR LÆRING
C LÆRINGSKULTUR OG KOMMUNIKATIVE HANDLINGER
D REDSKAPENE FOR LÆRING OG MENINGSPRODUKSJON
E UTDANNINGSMEKLING
Undervisningsformer
Studiet er konsentrert om 4 tematiske samlinger, og vil variere mellom forelesninger, seminarundervisning, veildning og praktiske øvelser. En del av lærestoffet vil bli lagt ut på nettet, og det vil bli etablert kontaktpunkt via nettet mellom samlingene.
Studiet forutsetter også selvstudium og gruppearbeid mellom samlingene
Varighet
Studiet vil gå over tre semestre.
Pensum, litteratur og undervisningsmateriell
Vil bli utarbeidet av den undervisningsinstitusjon som skal tilby studiet.
Eksamen
Deltakelse i undervisningen er obligatorisk.
I eksamen inngår:
En individuell prosjektoppgave på inntil 15 sider (ca. 15.000 ord)
Prosjektoppgaven skal være knyttet til utviklingsarbeid i egen kommune.
Muntlig prøve med utgangspunkt i pensumlitteratur og prosjektoppgave.
Evalueringsform
Prosjektoppgave og muntlig prøve teller like mye. Det blir gitt graderte tallkarakterer innenfor skalaen 1-4 der 1 er best.
Kostnader
kr.500.000,- som inkluderer ca. kr. 100 000 til hel eller delvis dekning av kursavgift for 20 deltakere.
Tidsplan pilotkurs
Start høst 1999- ferdig høst 2000.
Studiet "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium" kan til en viss grad sammenlignes med det 10 vekttalls videreutdanningsprogrammet i voksenpedagogikk som RBT tilbyr ansatte i fag- og forskningsbibliotek. En viktig forskjell er at målgruppen for RBTs tilbud er en del av en høyere utdanningsinstitusjon og har institusjonens brukere studenter og faglig personale som sine nærmeste brukere. Folkebibliotekene og voksenopplæringsorganisasjonene møter en mer sammensatt brukergruppe. Her varierer studienivået fra grunnskole og fagbrev til universitet og høgskole. Dette studiet er målrettet i forhold til voksenopplæringens studenter og deres behov. Studiet skal også kunne tilbys og være relevant for lærere og administrasjon innenfor voksenopplæring.
Begge kurstilbudene er brukerrettet på den måten at brukernes behov er retningsgivende for veiledningsprosessen.
Målet for RBTs kurs er at det skal gi deltakerne en pedagogisk plattform for å kunne bidra aktivt og effektivt i utforming og gjennomføring av integrerte strategier for kompetanseutvikling i eierinstitusjoner - særlig når det gjelder å integrere informasjonssøking, kildekritikk og bruk av faglig dokumentasjon i undervisning, forskning og utviklingsarbeid.
RBTs utdanningsprogram er beskrevet på http://www.rbt.no/kompetanse/#ped. Universitetet i Oslo er faglig ansvarlig for programmet, og har i samarbeid med RBT utarbeidet studieplanen.
Prosjektet skal gå over 3 semestre og omfatte to deler, d.e.
De to prosjektdelene henger derfor nøye sammen.
4.2 Tilbyder av studiet "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium"
Studiet "Pedagogisk veiledning i verksteder" danner grunnlaget for resten av prosjektet. I forprosjektet er det laget en studieplan, jfr. kap. 3, som må detaljeres før studiet kan tilbys og gjennomføres. Detaljplanlegging og gjennomføring av studiet bør legges til en høyere utdanningsinstitusjon. Det videre utviklingsarbeidet bør dessuten skje i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen, representant for bibliotekvesenet og studieforbundene/Voksenopplæringsforbundet. Et samarbeid videre med de som har utarbeidet studieplanen, d.e. fylkesbiblioteksjef Tove Pemmer Sætre i Hordaland og prosjektleder Per Inge Båtnes,Voksenopplæringsforbundet, kan være aktuelt.
I og med at Hordaland fylkeskommune er involvert i prosjektet, kan det være aktuelt at Universitetet i Bergen eller en annen høyere utdanningsinstitusjon i Bergen blir tilbyder av studiet. Målsettingen vil forøvrig være at studiet skal være aktuelt utover dette prosjektet. I den forbindelse kan det være aktuelt at en av studieorganisasjonene kan tilby studiet desentralisert i landet slik som det gjøres med andre vekttallsbaserte studier, i et samarbeid med den aktuelle utdanningsinstitusjonen som vil være faglig ansvarlig. Det kan derfor være aktuelt at studiet tilrettelegges som en blanding av samlinger, egne studier og tilrettelegging som fjernundervisning på Internett.
4.2.1 Prosjektledelse
Prosjektet bør ledes av en prosjektleder i 100% stilling, eventuelt delt mellom to personer slik som tilfellet har vært i NELL-prosjektet.
Prosjektleder skal ha følgende ansvars- og oppgaveområder
Det vil sannsynligvis være en fordel om prosjektleder selv deltar i studiet.
Lokalisering av prosjektleder
Prosjektleder vil måtte arbeide mot kommuner i flere fylker, jfr. 4.5, og det kan være ekstra krevende. Med utgangspunkt i de erfaringene som Hordaland fylkeskommune har vunnet med NELL, kan det være positivt å bygge videre på disse erfaringene og lokalisere prosjektleder til Hordaland fylkeskommune. Hordaland er dessuten et av satsingsområdene for Voksenopplæringsforbundet gjennom prosjektet "VOKSREG". Det samme gjelder Oppland.
4.2.2 Deltakerne i prosjektet
Deltakerne i prosjektet vil være
I tillegg til disse deltakerne vil lærere m.fl. innenfor voksenopplæring på alle nivåer/organisasjoner som tilbyr voksenopplæring være aktuell målgruppe for studiet, men disse vil ikke nødvendigvis være del av prosjektet. De må finne prosjektoppgaver ut fra sitt ståsted. Studiet kan være en interessant "møteplass" for bibliotekansatte, lærere og administrasjon innenfor voksenopplæringen når det gjelder studenters informasjonsbehov. Dette kan gi muligheter for prosjektoppgaver "på tvers."
Prosjektet må involvere hele biblioteket og ikke bare den som deltar i studiet. Det forutsettes en egeninnsats fra de deltakende kommunene gjennom folkebiblioteket. Det vil være en målsetting at kommunene deltar utifra at de både ser en utdanningsmessig gevinst hos deler av befolkningen og en mulighet til å utvikle biblioteket til å gi bedre tilrettelagte tjenester i et samfunn med fokus på voksnes utdanningsmuligheter.
4.3 Kriterier for deltakende folkebibliotek i prosjektet
4.4 Grunnleggende krav til tjenester ved deltakende folkebibliotek
4.4.1 Studiesenter
I noen av de deltakende bibliotek skal det legges vekt på spesiell tilrettelegging for et studiemiljø hvor det satses på utvikling av et studiesenter i tilknytning til biblioteket. Studiesenteret utstyres med fasiliteter som leseplasser, grupperom, innredning, teknologi som muliggjør f.eks. mottak av videosendinger mv. i tillegg til PC-arbeidsplasser med programvare og Internettilknytning. Etableringen av studiesenteret i Skjåk kommune ved folkebiblioteket kan tjene som mønster og inspirasjon til hva man tenker seg her, se 4.6.2.
4.5 Utvelgelse av deltakende bibliotek
Oppfyllelse av kriteriene i 4.3 og 4.4 er helt grunnleggende for utvalg av bibliotek til prosjektet. Dette prosjektet skal videreføre tidligere erfaringer, og det vil derfor være viktig at deltakende bibliotek enten har deltatt i prosjekt på området tidligere eller aktivt tilrettelagt for tjenester til den aktuelle brukergruppen og dermed vist engasjement og vunnet egne erfaringer på området. Alternativt kan det være aktuelt at det foreligger planer for tilbud og tjenester til brukergruppen, enten på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå gjennom kommuneplaner eller fylkesplaner. Deltakende kommuner/bibliotek bør være av varierende størrelse slik at en kan få erfaringer fra både mindre og større steder. Den lokale satsingen kan også variere, men utvelgelsen bør være slik at en får med kommuner som satser på bibliotek og utdanning til voksne i varierende grad. Det er aktuelt at det velges ut bibliotek fra forskjellige fylker. Fylkesbibliotekene bør derfor involveres slik at de kan ha en støttefunksjon i forhold til de lokale prosjektene.
4.6 Erfaringer fra andre prosjekt
4.6.1 BroBit i Århus
BroBIT i Århus i Danmark er et samarbeids- og kommunikasjonsprosjekt mellom 4 institusjoner i kommunen; d.e. AOF og VUC, Jobrotationskontoret for Århus Amt og Århus kommunes Biblioteker. BroBIT er en fortsettelse av BiVoks-prosjektet (Biblioteket i voksenutdannelsen) for noen år siden. Målsettingen for begge prosjektene har vært å nå bedre ut med et attraktivt tilbud til de samfunnsgrupper som benytter bibliotekene minst. Det er særlig fokusert på tilbud til de som har lavest utdanning. I BroBIT inngår IT, Internett og e-post-kommunikasjon mellom kursdeltakerne innbyrdes og mellom kursdeltakerne og biblioteket. Det er lagt opp til en tjeneste "Spørg biblioteket" - som inkluderer muligheten til å stille referansespørsmål og til å få svar på henvendelser over nettet. Bøker kan reserveres pr. e-post og beskjed fra biblioteket gis når reserverte bøker kan hentes på biblioteket. I begynnelsen av hvert kurs gir bibliotekarer bibliotekorientering og omvisning på hovedbiblioteket for deltakerne. Kontakten videre foregår i vesentlig grad gjennom BroBITs hjemmeside . http://www.aakb.bib.dk/brobit/
På hjemmesiden kan det hentes informasjon om BroBIT, de deltakende institusjoner og deres tilbud. På hovedsiden finnes innganger som "Mødestedet, Skriv-videre, Her&Nu, Jobansøgninger og Spørg biblioteket" samt lenker som viser til aktuelle vevsteder.
Ved at kursdeltakerne blir kjent med bibliotekets tilbud og informasjonssøking både i biblioteket og på nettet får de mulighet til i høyere grad å skape sitt eget studium og ta hånd om egen læring.
Biblioteket arrangerte også minikurs for lærere i voksenopplæringsorganisasjonene i søking på Internett. Dette viste seg å dekke et behov og ga lærerne ny kunnskap om hvordan de kan bruke nettressursene i sin undervisning.
Prosjektene i Århus er de som har størst likhet med de forsøk og utviklingstiltak som er gjort i Norge.
4.6.2 Studiesenter ved Skjåk folkebibliotek
Skjåk folkebibliotek deltok i 1998 i et delprosjekt under prosjektet "Brukartilpassa opplæring" i Oppland. Prosjektet har gått ut på å drive aktiv veiledning av voksne som har startet eller tenker på å starte med videreutdanning. Dette prosjektet var lagt til Otta videregående skole, og Skjåk folkebibliotek var knyttet til dette som ressursbibliotek for å legge til rette for voksne som tar slik utdanning.
Skjåk kommune vedtok i 1998 etablering av et studiesenter ved Skjåk folkebibliotek. Dette prosjektet er interessant i denne sammenheng bl.a. fordi her er etablering av et studiesenter med 12 PC-arbeidsplasser lagt i tilknytning til folkebiblioteket og fordi dette er et ledd både i kommunens og fylkeskommunens strategi for satsing på utdanning og næringsutvikling som del av en utkantstrategi. Skjåk omtales derfor ganske detaljert fordi kommunen også kan være til inspirasjon for andre.
Mål for prosjektet ble formulert slik:
Følgende mål og oppgaver er formulert for Skjåk folkebiblioteks deltakelse i prosjektet:
Studiesenteret opprettes i et lokale i nær tilknytning til biblioteket.
Utstyret skal legge forholdene til rette for voksne som skal ta voksenopplæring bl.a. som fjernundervisning. Aktuelt utstyr og tjenester er
Studiesenteret vil bl.a. gi muligheter for og ha utstyr for
Studiesenteret skal gi muligheter for at kurs og studietilbud kan tilbys lokalt. Kompetansesenteret på Otta har planer om ulike tilbud for voksne i Skjåk og Lom, både høgskoletilbud og tilbud på lavere nivå. Etablering av tilfredsstillende lokaler i Skjåk vil gjøre det mulig å tilby kurs der. Dette vil gjøre det lettere for innbyggerne i kommunen å ta utdanning mens de er i arbeid siden reisebehovet kan bli redusert.
Studiesenterets brukere
Studiesenteret er planlagt for følgende brukergrupper
Bibliotekets oppgaver
Bibliotekets personale skal ha ansvar for administrering av utstyr og lokale, samt gi praktisk veiledning til brukerne. Det betyr at det må være tilgjengelig personale når studiesenteret er oppe. Studiesenteret må ha så fleksibel åpningstid at kurs kan gjennomføres de dager og kvelder som kursleverandører kan tilby kurs. Enkeltbrukere må tilpasse seg bibliotekets åpningstider.
Det er beregnet at dette vil medføre ca. kr. 40 000 pr. i økte lønnskostnader for biblioteket, tilsvarende 20% stilling i 40 uker.
Kostnader
Det ble bevilget i alt kr. 646 000 som inkluderte følgende
Midlene ble dekket over næringsfondet.
For studenter og enkeltpersoner skal bruken av studiesenteret være gratis, mens det er tenkt å ta betaling for bruk fra virksomheter og organisasjoner.
Kommunen søker fylkeskommunen om midler til prosjektleder i 100% stilling i 1999.
Prosjektet består av to deler som må finansieres. Dersom prosjektet skal kunne gjennomføres med den tidsplanen som er tenkt, med oppstart høsten 1999, er det nødvendig med statlig finansiering for store deler av prosjektet, særlig gjelder det utvikling og gjennomføring av studiet i "Pedagogisk veiledning i verksteder."
5.1 Finansiering av studiet ved en utdanningsinstitusjon
En høyere utdanningsinstitusjon må ta på seg og utvikle og gjennomføre studiet ut fra den skisse til studieplan som er laget, jfr. kap. 3. Utviklings- og gjennomføringskostnader for første gangs gjennomføring knyttet til dette prosjektet må kunne finansieres med eksterne midler. KUF ses som den sentrale bidragsyter her.
Som økonomisk ramme regnes det med at utvikling og gjennomføring av et nytt 10 vekttalls studium har en kostnad på ca. kr. 500 000. I dette beløpet har en regnet ca. kr. 400 000 til utdanningsinstitusjonen og ca. kr. 100 000 til dekning av hel eller delvis deltakeravgift for inntil 20 deltakere.
Øvrige kostnader knyttet til den enkeltes deltakelse i studiet forutsettes dekket av den enkelte kommune. Det gjelder for bibliotekenes deltakere. Andre deltakere må tilsvarende få dekket sine utgifter av sine arbeidsgivere. Utgiftene det vil dreie seg om er eventuelle vikarutgifter i tillegg til reise- og oppholdsutgifter ved samlinger samt eventuell delvis dekning av deltakeravgift.
5.2 Finansiering av tiltak i bibliotek som deltar i prosjektet
For finansiering av tiltak i bibliotek som deltar i prosjektet ser prosjektgruppa en todelt finansiering, d.e. fra kommunen selv og fra Statens bibliotektilsyn.
En vil her vise til den satsingen som gjøres i Skjåk kommune. Det må vises en kommunal vilje til å tilrettelegge forholdene til rette både mht. samlinger, utstyr, åpningstider og lokaler i bibliotekene slik at bibliotekene kan ha en funksjon som studiesenter for den ressursgruppen som voksne som studerer utgjør. I tillegg er det ønskelig at Statens bibliotektilsyn kan gå inn i prosjektet med prosjektmidler. Dersom det settes av
kr. 500 000 pr. år i 2 år til bruk for formålet, vil kommunene kunne søke om midler i tillegg til det de selv disponerer.
5.3 Behov for statlig finansiering
Behovet for statlig finansering blir ut fra det foregående
Kr. 500 000 - Til utvikling og første gangs gjennomføring av studiet "Pedagogisk veiledning i verksteder for selvstudium." Foreslås finansiert av KUF.
1 mill. kr. fordelt over 2 år knyttet til utviklingsprosjekter i bibliotek som deltar i prosjektet. Foreslås finansiert av Statens bibliotektilsyn.
Kommunenes bidrag er ikke tallfestet, men det er ønskelig å få med kommuner som deltar med varierende grad av innsats. Det betyr at noen må gå inn med mer midler, eksempel å trekke fram til etterfølgelse her er Skjåk kommune, mens andre kan gå inn med færre midler.
5.4 Videre framdrift
Deler av prosjektledelsen samt Brodds utreder deltok på et møte i Statens bibliotektilsyn i desember 1998 der prosjektet ble presentert. Statens bibliotektilsyn stilte seg positive til planene. Det ble videre sendt et brev til KUF i begynnelsen av januar 1999 med ønske om et møte i februar 1999 for å legge fram planene for Avdeling for voksenopplæring og folkeopplysning med særlig vekt på utdanningsdelen. På møtet vil Hordaland fylkeskommune, Statens bibliotektilsyn og Voksenopplæringsforbundet delta.
Barstad, Johan (1995) Bibliotek i utvikling. Evaluering av eit samarbeid mellom sju bibliotek i Nordhordland, Arbeidsrapport 10. Volda: Møreforsking.
Bergh, Grete (1996). Bibliotek for fjernundervisning, Brodd-rapport 25617-1/96. Oslo: Brodd.
Hartje, Steffen (1995) BiVoks, Biblioteket i Voksenuddannelsen. Århus: Udviklingscenteret for folkeoplysning og voksenundervisning.
Innst. S nr. 78 (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kompetansereformen.
KUF. Arbeidsgruppen for digitale læremidler. URL: klokt@usit.uio.no
NELL-prosjektet. Statusrapporter. Bergen: Hordaland fylkeskommune.
NELL-prosjektet. URL: http://www.hordaland.folkebibl.no/nell/
NOU 1997: 25 Ny kompetanse grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk.
Nyeng, Per 8(1998). Et nært samspil mellem IT, bibliotek og voksenuddannelse. I Bibliotekspressen 18: 568 571.
Paulsen, Morten Flate (1998). Nettskoler. I Curriculum Vitae, 1, 2: 22-23.
Skårbrevik, Karl Johan, J. Barstad, G.M. Olsen (1998). Evaluering av prosjektet "Brukertilpassa opplæring for vaksne", Arbeidsrapport 57. Volda: Møreforsking.
Skjåk kommune(1998). Sakspapirer i forbindelse med etablering av studiesenter ved biblioteket i Skjåk.
St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen
Tunet URL: http://www.tunet.net/jfset2.htm
Tunet en elektronisk møteplass med direkte forbindelse til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Departementet har bedt Norsk Forbund for Fjernundervisning om å etablere 'tunet' fordi det er behov for en elektronisk møteplass for voksenopplæring.