rapport 1037-1/99

10.03.1999

Web, samsøk og fjernlån

Forslag til strategi for folkebibliotekene i Sogn og Fjordane

*
Av Svein Markussen

*
Oppdragsgiver: Sogn og Fjordane fylkesbibliotek

INNHOLD

Referat

1 INNLEDNING
   1.1 Bakgrunn
   1.2 Målsetting
   1.3 Samsøk

2 EKSISTERENDE LØSNINGER
   2.1 Lokale vevtjenere
   2.2 Ekstern vevtjener
   2.3 Ekstern driftsbase

3 KOSTNADER
   3.1 Lokale vevtjenere
   3.2 Ekstern vevtjener
   3.3 Felles driftsbase

4 DISKUSJON
   4.1 Grunnleggende elementer
   4.2 Strategi
   4.3 Løsninger - diskusjon
   4.4 Brodds anbefaling

Referat

Rapporten gjennomgår løsninger som benyttes av norske folkebibliotek i dag, når det gjelder web, samsøk og fjernlån. Løsningene kategoriseres på følgende måte:

• Lokal vevtjener:Folkebiblioteket, eller en samlokalisert instans, driver sin egen vevtjener.
• Ekstern vevtjener:Katalogposter, og eventuelt utlånsdata, overføres fra lokale baser til en ekstern felles base.
• Ekstern driftsbase:Bibliotekene registrerer og søker online mot en ekstern driftsbase. De lokale katalogene legges ned.

Det skisseres samsøk-/samkatalogløsninger med både Aleph, Bibliofil og Mikromarc som felles base.

Løsninger diskuteres for de 26 folkebibliotekene i Sogn og Fjordane. 22 bibliotek har her Mikromarc, 3 har Bibliofil, mens det siste vil bytte fra Media, muligens til Aleph. Kostnader stipuleres for de enkelte løsninger.

Løsningene diskuteres, og det gis en anbefaling fra Brodd.

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Sogn og Fjordane har mange små kommuner - 26 i alt. Mange av bibliotekene har kort åpningstid og små budsjetter.

Alle bibliotekene har automatisert katalog. 22 har Mikromarc biblioteksystem, mens 3 har Bibliofil (Førde/fylkesbiblioteket, Sogndal og Høyanger). Årdal har Media og må bytte system, muligens til Aleph. Omlag halvparten av bibliotekene har automatisert utlån.

Alle bibliotekene har tilgang til Internett og kan søke online i fylkesbibliotekets katalog. Herfra kan de også bestille fjernlån.

Bibliofil-bibliotekene i Førde og Sogndal har lagt sine kataloger ute på web.

1.2 Målsetting

Fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane ønsker at katalogene til alle folkebibliotekene i fylket skal bli tilgjengelig på web. En videre målsetting er at det skal være mulig å søke i katalogene på en samlet måte, uten å måtte gå gjennom én og én katalog. I tillegg til bibliografiske opplysninger bør også utlånsstatus være tilgjengelig. Fjernlån bør kunne bestilles direkte fra vertsbibliotekene.

Resultater av dette vil være at fjernlånet i fylket effektiviseres, ved direkte fjernlånsveier utenom fylkesbiblioteket, noe som vil øke servicen overfor brukerne. Katalogene vil bli direkte søkbare for brukere som har tilgang til Internett.

Et annet resultat vil være kompetanseoppbygging om Internett/web og IT i folkebibliotekene, og også ved fylkesbiblioteket dersom vevtjener med kataloger legges her.

1.3 Samsøk

Med samsøk mener vi muligheten til å søke i flere bibliotekkataloger samtidig. Teknisk sett kan dette løses på flere måter, f.eks.:

• Én felles bibliografisk database (samkatalog), der de enkelte bibliotek knytter eksemplar-/utlånsopplysninger til hovedpostene.
• Separate databaser på samme tjener, der man i tillegg til å søke i hver enkelt base også kan søke på tvers av basene.
• Z39.50-klient, som gjør at man kan søke i bibliotekkataloger som har Z39.50-tjener implementert.
• Bibliotekkataloger knyttet sammen i et proprietært "samsøke-nett".

Vi vurderer ikke i denne rapporten de enkelte tekniske løsningene. For bibliotekene er det funksjonaliteten som er det viktigste, dvs. at samsøk faktisk fungerer for de katalogene det er ment å fungere for.

Vi har heller ikke sett på web brukergrensesnittene til biblioteksystemene. Det kan her være at noen systemer er mer funksjonelle enn andre når det gjelder søking og fjernlån.

2 EKSISTERENDE LØSNINGER

Vi vil presenterer fire hovedmodeller for hvordan bibliotekene kan få katalogene sine tilgjengeliggjort på web:

1) Lokale vevtjenere

    Folkebiblioteket, eller en samlokalisert instans, driver her sin egen vevtjener.

2) Ekstern vevtjener

    Det overføres her katalogposter fra de lokale bibliotekbasene til en base som ligger på en ekstern (sentral) vevtjener.

3) Ekstern driftsbase

    Bibliotekene registrerer og søker online mot en sentral bibliotekbase. Det finnes ikke lenger noen lokale kataloger.

I det følgende gir vi en kort beskrivelse av modellene, med eksempler på etablerte løsninger. I kap.3 skisserer vi kostnader ved modellene, og i kap.4 foretar vi en diskusjon av de mest aktuelle alternativene for folkebibliotekene i Sogn og Fjordane.

Noen av løsningene oppsto som et resultat av prosjektet "Norske folkebibliotek som ytere på Internett, pilotprosjekt i fylkene", initiert av Statens bibliotektilsyn. Folkebibliotek i Østfold (se kap.2.2.3), Buskerud (kap.2.2.4), Aust-Finnmark (kap.2.2.5) og Hordaland (kap.2.3.1) ble her valgt ut til å delta som "yterbibliotek", dvs. bibliotek skulle gjøre sin egen katalog/base tilgjengelig for andre. Dette resulterte i at 35 folkebibliotek kom på Internett med egen katalog. Ved valg av pilotfylker ble det lagt vekt på samarbeidsløsninger hvor forskjellige biblioteksystemer var representert.

2.1 Lokale vevtjenere

Denne modellen innebærer at biblioteket har installerer sin bibliotekkatalog på en lokal vevtjener. I Sogn og Fjordane er situasjonen slik for folkebibliotekene i Førde og Sogndal, som pr idag er de eneste bibliotekene i fylket som har gjort sin katalog tilgjengelig på Internett.

2.2 Ekstern vevtjener

        2.2.1 Isolerte kataloger
        2.2.2 Mikromarc samsøk
        2.2.3 Mikromarc replikering
        2.2.4 Aleph samsøk
        2.2.5 Bibliofil samsøk

Bibliotekene leier i denne modellen plass, programvare og tjenester på en sentral maskin som er tilgjengelig på World Wide Web. Dette krever at bibliotekene har linjer ut på Internett. En slik tjeneste fra en ekstern leverandør kalles ofte web hotell.

På webhotellet ligger det, ideelt sett, kopier av bibliotekdatabasene. Verdien av opplysningene er imidlertid avhengig av oppdateringsfrekvens. Spesielt når det gjelder utlånsdata er disse avhengig av hyppige oppdateringer.

Vi skal i det følgende se på fem ulike løsninger med ekstern vevtjener.

2.2.1 Isolerte kataloger

Vi har her valgt et eksempel med Mikromarc. Biblioteksentralen driver tilsvarende løsning på Aleph biblioteksystem.

2.2.2 Mikromarc samsøk

Denne løsningen er lik den forrige, bortsett fra at bibliotekene eksporterer poster til én felles database, ikke separate baser.

2.2.3 Mikromarc replikering

Replikering innebærer i dette tilfellet at en ekstern kopi av bibliotekbasen oppdateres jevnlig (automatisk) etter hvert som oppdateringer skjer i hovedbasen.

2.2.4Aleph samsøk

2.2.5 Bibliofil samsøk

2.3 Ekstern driftsbase

        2.3.1 Aleph som sentral driftsbase
        2.3.2 Bibliofil som sentral driftsbase
        2.3.3 Mikromarc som sentral driftsbase

Det er her ingen lokale bibliotekkataloger. Bibliotekene logger seg inn på en sentral felles database, og registrerer direkte i basen. Løsningen kan sammenlignes med BIBSYS.

2.3.1 Aleph som sentral driftsbase

2.3.2 Bibliofil som sentral driftsbase

2.3.3 Mikromarc som sentral driftsbase

3 KOSTNADER

Prisene i dette kapitlet er oppgitt med merverdiavgift, slik vi har forstått pristilbudene fra leverandørene. Vi tar imidlertid noe forbehold om dette.

3.1 Lokale vevtjenere

Priser på Telenor fast linje (Telenor Nextel Aksess og Telenor Nett) avhenger av hastighet på aksesslinjen samt avstand til tilknytningspunktet. Telenor Nextel dekker store deler av Norge innenfor 3 km avstand til tilknytningspunktet. Priser med 64 kbps overføringshastighet og avstand 1-3 km:

Folkebibliotekene kan knytte seg til UNINETT dersom de befinner seg i nærheten av en høgskole. Priser for 64 kbps fast linje (linje + aksess) er:

For hvert ekstra bibliotek som knytter seg til linjen må det betales 21.000 kr i tillegg til UNINETT, mens Telenor Nextel ikke tar ekstra for dette.

I tillegg til linjen må man installere en vevtjener, med bibliotekkatalogen på. Drift av denne må utføres av biblioteket, eller annen ekspertise:

Mikromarc-bibliotekene må oppgradere til MM2 (se priser i kap.3.2.3). Mikromarc-bibliotekene må også ha WebCat-lisens, som koster, for ett bibliotek:

* 18.000 kr pr bibliotek dersom flere bibliotek kan gå sammen

3.2 Ekstern vevtjener

        3.2.1 Isolerte kataloger
        3.2.2 Mikromarc samsøk
        3.2.3 Mikromarc replikert løsning
        3.2.4 Aleph samsøkbase
        3.2.5 Bibliofil samsøkbase

3.2.1 Isolerte kataloger

Aleph

Biblioteksentralen AL driver et web hotell, og bruker Aleph som bibliotekbase. (Dette betyr ikke at ikke Mikromarc-bibliotek kan bruke web-hotellet. Katalogpostene må da konverteres til Aleph importformat.)

Pris pr bibliotek, med inntil 15.000 titler i basen:

Drift ved biblioteket: Biblioteket må eksportere/overføre katalogposter til web-hotellet.

Mikromarc

Norsk Systemutvikling AS tilbyr plass for bibliotek på sitt web hotell, med Mikromarc database.

Pris for pr bibliotek, med 15.000 titler i basen:

Drift ved biblioteket: Biblioteket må eksportere/overføre katalogposter til web-hotellet.

3.2.2 Mikromarc samsøk

Som over.

3.2.3 Mikromarc replikert løsning

Lokale oppgraderinger

12 av de 22 Mikromarc-bibliotekene i Sogn og Fjordane har i dag utelukkende MM1 katalog. 6 har MM1 utlån i tillegg. De 4 siste Mikromarc-bibliotekene har oppgradert til MM2 (katalog og utlån).

For å få til en replikert løsning, må bibliotekene ha MM2 lokalt. Krav til maskinvare er Pentium-maskiner med minimum 133 Mhz og 32 Mb RAM, Windows 95 eller Windows NT operativsystem. Nettverket må være NT nett, NT-workstation, Novell 3.12 eller Novell 4.1. Intranet.

Priser for lokal oppgradering til MM2, pr bibliotek, enbruker-system:

Årlige drifts- og vedlikeholdsavgifter er 17% på prisen til programvaren. Økte årlige kostnader blir da, i tillegg til dagens drifts- og vedlikeholdsavgifter:

NB: De lokale kostnadene blir de samme, uansett hvilken løsning bibliotekene velger, dersom de allikevel skal oppgradere til MM2.

Sentrale kostnader

Antydning fra Norsk Systemutvikling om hva en Mikromarc replikert løsning på web vil koste:

Priser for sentral vevtjener med 22 (isolerte) MM2-baser:

NT server:                 130.000 kr
WebCat, 22 lisenser: 404.000 kr
---------------------------------------
Sum                            534.000 kr

Årlige drifts- og vedlikeholdsavgifter er 17% av programvaren:

Dette gir pr bibliotek, dersom 22 bibliotek går sammen om løsningen:

I tillegg kommer drift av vevtjener/katalog, utført f.eks. av fylkesbiblioteket:

* I Østfold har man satt bort etablering og drift av Mikromarc replikeringsløsning til firmaet Respons. De 6 bibliotekene i Smålensveven betaler gjennomsnittlig 22.000 kr pr år til Respons i leie. Dette inkluderer drift av MM2-base, web-tjener, maskinvare, backup, etc.

3.2.4 Aleph samsøkbase

Antydning fra Biblioteksentralen hva en Aleph samsøk-løsning på web vil koste, for 22 bibliotek:

Server                              100.000 kr
Installasjon                        20.000 kr
Programvare                    140.000 kr
Konsulenttjenester/kurs   150.000 kr
---------------------------------------------
SUM                                 410.000 kr

Årlige vedlikeholdsavgifter:

Server           18.000 kr
Programvare 28.000 kr
---------------------------------------------
SUM             46.000 kr

Pris pr bibliotek, dersom 22 bibliotek går sammen om løsningen:

I tillegg kommer drift av vevtjener/katalog, utført f.eks. av fylkesbiblioteket:

Drift ved bibliotekene: Bibliotekene må eksportere/overføre katalogposter til web-hotellet.

3.2.5 Bibliofil samsøkbase

Antydning fra Biblioteksystemer hva en Bibliofil samsøk-løsning på web vil koste:

Server                                       0 kr (kan bruke fylkesbibliotekets server)
Etablering 22 bibliotek 240.000 kr
---------------------------------------------
Sum                                240.000 kr

Årlige vedlikeholdsavgifter:

22 bibliotek m/ samsøk 60.000 kr
---------------------------------------------
Sum                                60.000 kr

Pris pr bibliotek, dersom 22 bibliotek går sammen om løsningen:

I tillegg kommer drift av vevtjener/katalog, utført f.eks. av fylkesbiblioteket:

Drift ved bibliotekene: Bibliotekene må eksportere/overføre katalogposter til web-hotellet.

I følge Biblioteksystemer vil bibliotekene kunne bruke Bibliofils telekommunikasjonsløsninger, for Internett, e-post m.m., og derved spare betydelige beløp.

3.3 Felles driftsbase

Vi har her ikke fått noen kostnadsoverslag. Prisen vil være avhengig av størrelsen på driftsoppgavene leverandøren må utføre. I følge "Rapport for Ytarprosjekt - Hordaland" (se kap.2.3.1) er driftsutgiftene kr 21.000 pr år pr bibliotek.

Et annet forhold som er med på å fordyre en felles driftsbase, er at linjeutgiftene blir adskillig høyere enn en løsning med "ekstern vevtjener".

4 DISKUSJON

De forrige kapitlene har vist at det finnes flere tilgjengelig løsninger når det gjelder web/fjernlån/samsøk. Spørsmålet er hva som er den beste løsningen for folkebibliotekene i Sogn og Fjordane.

4.1 Grunnleggende elementer

Det finnes en del grunnleggende elementene som skiller modellene fra hverandre. Disse er:

1. Type opplysninger:

   a) Bare katalogopplysninger
   b) Katalogopplysninger og utlånsopplysninger
   
   

2. Søkefunksjonalitet:

   a) Enkeltsøk (søking i én og én katalog)
   b) Samsøk (søking i flere kataloger samtidig)
   
   

3. Oppdateringsmetode:

   a) Manuell eksportert/overføring (eksport fra lokal base, overføring til web-base)
   b) Automatisk eksport/overføring
   c) Direkte registrering (den lokale basen er identisk med web-basen)
   
   

4. Lokalt biblioteksystem:

   a) Aleph
   b) Bibliofil
   c) Mikromarc

For å velge blant elementene kan man bruke følgende metodikk: Man prioriterer hva som er det viktigste kriteriet for å få en akseptabel løsning når det gjelder presentasjon av informasjon, fjernlån og samsøk for bibliotekene. Når dette er gjort, følger man på med krav som gjør løsningen bedre, til man til slutt når en løsning som dekker alle målsettinger fullt ut. I denne sammenheng må man vurdere både tekniske løsninger, kompetansekrav og kostnader.

Forutsetning:

Vi ser det her slik at dagens fjernlånsveier gradvis vil svekkes og at bibliotekene istedet vil låne/byttelåne direkte hos hverandre, først hos bibliotek i nabokommuner, deretter hos andre bibliotek i regionen, og så i eventuelt ellers i fylket. Ut over dette sendes fjernlån til fylkesbiblioteket.

4.2 Strategi

Vi vil foreslår følgende strategi for valg av løsning:

1) Bibliotekatalogen gjøres tilgjengelig på web

     Dette fører til følgende positive virkninger:

2) Oppdaterte utlånsopplysninger gjøres tilgjengelig

3) Eksport/overføring av data gjøres automatisk, eller er ikke nødvendig

4) Samsøk gjøres tilgjengelig

Når samsøk er satt som siste punkt på lista over hvilke elementer som bør med i en web-løsning, er dette sett fra folkebibliotekenes side. Det er ikke folkebibliotekenes primære oppgave å drive fjernlån. Dersom de grunnleggende behov er å tilgjengeliggjøre katalogen for brukerne, og for biblioteksamarbeid for enkle regionale fjernlån, kan folkebibliotekene leve uten samsøk-løsninger. Sett i et større perspektiv, ut fra fylkesbibliotekets synsvinkel, vil samsøk være et svært effektivt redskap til lokalisering av litteratur i og utenfor fylket.

4.3 Løsninger - diskusjon

        4.3.1 Lokale vevtjenere
        4.3.2 Ekstern vevtjener
        4.3.3 Ekstern driftsbase
        4.3.4 Kombinerte løsninger

Tabellen under er en skjematisk oversikt over løsningene vi har presentert. Når det gjelder verdiene i kolonnene med utlånsstatus, overføring og samsøk, så er dette overført fra de spesifikke løsningene i kap.2 til å gjelde for Sogn og Fjordane med 22 Mikromarc-bibliotekene. (Verdiene kan bli noe annet for de 3 Bibliofil-bibliotekene og det ene Aleph-biblioteket. 2 av disse Bibliofil-bibliotekene har allerede lokale vevtjenere.)

(1) Det kreves oppdatering til MM2 lokalt for at utlånsstatus skal vises på web.
(2) Utlånsstatus kan egentlig vises både for MM2 og MM1 utlån, men krever svært hyppig oppdatering for å være av verdi.
(3) Samsøk vil bli mulig når Z39.50-protokollen blir implementert.
(4) Samsøk fungerer bare internt i Bibliofil-nettet i løsningen vi har sett på. Biblioteksystemer AS opplyser imidlertid at samsøk-funksjonen kan legges åpen for alle.

4.3.1 Lokale vevtjenere

En fast 64 kbps Telenor-linje koster totalt 70.000 kr i årlig drift. Dette er neppe overkommelig for små bibliotek. Dersom man er knyttet i lokalt nett sammen med andre instanser kan man imidlertid dele den faste linjen med disse og få redusert kostnadene.

Man må installere og drive en lokal vevtjener. Dersom man vil skjerme sitt interne nett mot Internett må man også sette opp en brannmur. Vi ser det som lite sannsynlig at et bibliotek med begrensede ressurser vil kunne utføre dette. Igjen er det da slik at om man er tilknyttet en annen instans, som har denne kompetansen, kan man slå seg sammen med denne.

Når det gjelder andre kostnader, så innebærer løsningen at Micromarc-bibliotekene må oppgraderes til MM2, noe som kommer på 29.000 kr i etablering og 8.000 kr i lisenser pr år for de som bare har MM1 enbruker katalogmodul fra før. I tillegg må man ha en WebCat-lisens til 18.000 kr.

I samsøk-sammenheng er lokale vevtjenere dårlige løsninger i dag. Årsaken er at samsøkfunksjoner ikke finnes, bortsett fra mellom Bibliofil-bibliotekene i det interne "Bibliofil-nettet". I Sogn og Fjordane er det bare tre folkebibliotek som har Bibliofil som biblioteksystem.

I fremtiden vil dette kunne endre seg. Dersom protokollen Z39.50 slår igjennom, i fullt utviklet versjon på web, vil man kunne samsøke i hvilke lokale bibliotek-kataloger man ønsker, gjennom sitt lokale system. ILL-protokollen (Inter Library Loan) vil tilsvarende kunne fungere som fjernlånsprotokoll.

Konklusjon: Dersom biblioteket har ressurser til å drive sin egen vevtjener med bibliotekkatalogen på, eller dette kan gjøres av en samlokalisert instans, er dette en god måte for å få bibliotekkatalogen ut på Internett. Hvis ikke må man velge en løsning med ekstern vevtjener eller ekstern driftsbase.

4.3.2 Ekstern vevtjener

Isolerte kataloger

Dette er den tradisjonelle web hotell-løsningen, med isolerte bibliotekkataloger. Vi mener denne modellen ikke bør brukes for folkebibliotekene i Sogn og Fjordane. En identisk modell, men der katalogene integreres i en samkatalog, vil gi større utbytte når det gjelder fjernlånssamarbeid, til samme pris (f.eks. Mikromarc samsøk).

Samkatalog

I det følgende drøfter vi løsningene vi har kalt Mikromarc samsøk, Mikromarc replikering, Aleph samsøk og Bibliofil samsøk. (Mikromarc replikering er idag ingen samkatalog, i den forstand at man kan søke på tvers av kataloger, men dette kan gjøres når Z39.50-protokollen blir implementert.) Det kan være vanskelig å velge blant alternativene, da det er fordeler og ulemper ved alle.

Sammenlignende prisliste - løsning for 22 bibliotek:

* Forutsetning: Bibliofil-tjeneren på fylkesbiblioteket benyttes, slik at man slipper kostnadene til ny maskinvare.

Mikromarc samsøk

Dette er en løsning som raskt kan etableres. De lokale Mikromarc-basene kan enkelt kopieres til en samsøk-base på et Mikromarc web hotell.

Årlig vedlikehold er i følge tabellen over høyere enn for de andre løsningene. Årsaken er at drift av vevtjeneren er inkludert i prisen. Det er Norsk Systemutvikling som utfører dette.

Mikromarc replikering

Teknisk sett er dette en bedre metode enn den forrige. Katalogposter inklusive utlånsopplysninger overføres automatisk, slik at bibliotekene slipper arbeidet med å eksportere og overføre nye poster ved jevne mellomrom. Fylkesbiblioteket vil også slippe manuell import av poster i web-basen, dersom vevtjeneren er plassert på fylkesbiblioteket.

I motsetning til forrige løsning, kan ikke samsøk foretas, men dette vil kunne skje når Norsk Systemutvikling har fått implementert Z39.50-protokollen.

Alle deltagende Mikromarc-bibliotek må oppgradere til MM2. Dette koster 29.000 kr for bibliotek som bare har MM1 katalogmodul fra før (enbruker versjon).

Norsk Systemutvikling sier følgende om ulemper ved tjenesten: "Dyr og arbeidskrevende å drifte da mange ledd kan gå galt."

Aleph og Bibliofil samsøk

Begge disse to biblioteksystemene kan være aktuelle som samkatalog. (Det har her ikke noe å si at postene hovedsakelig kommer fra Mikromarc-bibliotek. Man må uansett lære seg å bruke et nytt web-grensesnitt.)

Fordelen ved løsningene er at samsøk kan foretas. Når det gjelder overføring av data og tilgang til utlånsopplysninger kan man si følgende:

1) I utgangspunktet må data overføres manuelt. Mot en godtgjørelse til leverandøren av det lokale biblioteksystemet (dvs. hovedsakelig Norsk Systemutvikling) burde denne kunne lage en automatisk rutine for eksport av nye poster(?).

2) Leverandøren burde også kunne få med utlånsstatus i postene.

Bruk av Bibliofil-tjeneren på fylkesbiblioteket vil kunne være en rasjonell løsning, i og med at man ikke trenger kjøpe ny maskinvare, samt at fylkesbiblioteket allerede har kompetanse til å drive en slik tjener.

4.3.3 Ekstern driftsbase

Denne løsningen er ideell, i den forstand at alle katalog- og utlånsopplysninger blir tilgjengelig i sann tid, samtidig som man ikke trenger tenke på eksport/overføring av data.

Mikromarc driftsbase

Norsk Systemutvikling sier følgende om ulemper ved løsningen: "Dyre linjer. Avhengig av at én maskin fungerer og at linjene er oppe. Noe lengre responstider. Må investere i nye maskiner lokalt mange steder."

Aleph eller Bibliofil driftsbase

Dersom 22 Mikromarc-bibliotek skal gå over til et annet biblioteksystem, med nye skjermbilder og annen funksjonalitet, vil dette kreve både en omstillingsprosess og kompetanseoppbygging hos bibliotekarene.

Et mindre antall bibliotek kan eventuelt gå sammen om en felles driftsbase, men etablering og drift blir da høyere pr bibliotek. Det billigste alternativet er å benytte Bibliofil-tjeneren som allerede står på fylkesbiblioteket.

4.3.4 Kombinerte løsninger

Man kan godt tenke seg kombinerte løsninger av de som er skissert, f.eks. at bibliotekene i én region benytter Bibliofil samkatalog, mens andre bruker Mikromarc replikert løsning og noen har lokale vevtjenere.

Kombinerte løsninger blir imidlertid dyrere enn en felles løsning, fordi det kreves installasjon av mer maskinvare, og derigjennom også høyere driftsutgifter.

4.4 Brodds anbefaling

Alternativ 1:

Dersom biblioteket er samlokalisert med en instans som har vevtjener og fast linje til Internett, kan biblioteket samarbeide med denne instansen om tilgjengeliggjøring av bibliotekkatalogen. Eventuelt kan biblioteket gjøre dette alene hvis det har ressurser og kompetanse til det. Biblioteket slipper da å overføre data til en ekstern base, samtidig som både bestands- og utlånsopplysninger er tilgjengelig på web i sann tid.

Alternativ 2:

Det opprettes en samkatalog/samsøk-løsning med andre bibliotek i fylket, der f.eks. fylkesbiblioteket drifter en felles vevtjener. Vi vil for dette tilfellet sette opp følgende prioriterte liste over tekniske løsninger:

1) Vi mener løsningen med Micromarc replikering vil være mest tjenlig for folkebibliotekene i Sogn og Fjordane. Bibliotekene vil da slippe arbeidet med manuell eksport/overføring av poster, samtidig som utlånsdata vises i tilnærmet sann tid. Ulempen er at dette er en ny løsning som ikke synes å fungere helt tilfredsstillende i dag. Man får heller ikke utført samsøk før Z39.50-protokollen er på plass.

2) På andre plass vil vi rangere en løsning med Aleph eller Bibliofil som samsøk-base for bibliotekene. Dette gjelder spesielt hvis man får laget automatisert overføring av poster fra Mikromarc-bibliotekene. Uansett kan man ihvertfall samsøke, noe man foreløpig ikke kan med Mikromarc replikert løsning. På den annen side vil utlånsdata neppe oppdateres hyppig nok til å være aktuelle. Dersom fylkesbibliotekets eksisterende Bibliofil-tjener kan benyttes som samkatalog er muligens Bibliofil det naturlige valget her. Dette reduserer kostnadene samtidig som fylkesbiblioteket allerede innehar kompetanse på Bibliofil. Det må imidlertid påses at samsøkefunksjonen virkelig legges åpen, og ikke bare fungerer i et internt Bibliofil-nett.

3) De to foregående modellene bør fortrinnsvis velges dersom mange bibliotek går sammen om en samkatalog, ellers øker kostnadene pr bibliotek. Dersom bare noen få bibliotek går sammen om en samkatalog, kan et "ordinært" Mikromarc web hotell (det vi har kalt Mikromarc samsøk) være en enkel og god løsning. Her kan samsøk foretas, men nye katalogposter må overføres manuelt og utlånsopplysningene er ikke oppdatert (tilsvarende løsning 2).

4) Når det gjelder Mikromarc som driftsbase, ser vi dette teknisk sett som den beste løsningen, fordi man slipper hele overføringsproblematikken. Alle data vises i sann tid og samsøk kan foretas. Dette er imidlertid foreløpig en lite utprøvd løsning hos Norsk Systemutvikling. Det krever også mye omstilling å legge ned de lokale katalogene, og er kanskje et for drastisk tiltak i dag (derfor rangert på 4. plass). Responstidene kan bli lengre. Teleutgiftene vil bli høye.

Alternativ 3:

En del av folkebibliotekene i Sogn og Fjordane har svært små budsjetter. Dette kan medføre at noen av alternativene i det foregående faller bort.

Den rimeligste løsningen ser ut til å være at bibliotekene bruker Bibliofil-tjeneren på fylkesbiblioteket i Førde som samkatalog. Dette medfører at bibliotekene slipper etableringsutgifter til maskinvare. Kostnadene kan bli i størrelsesorden 10.000 kr pr bibliotek til etablering og 2.700 kr i årlig drift. I tillegg får fylkesbiblioteket kostnader til drift og nedskriving av Bibliofil-tjeneren, noe som antageligvis, til en viss grad, må fordeles på folkebibliotekene.

Løsningen krever at bibliotekene eksporterer poster til Bibliofil-tjeneren. Fordeler og ulemper er ellers skissert i punkt 2 i alternativ 2 på forrige side.

Vi vil anbefale bibliotekene å samrå seg ved valg av løsning, og innhente tilbud fra flere leverandører før valg foretas. Kostnadene vi har oppgitt i denne rapporten er omtrentlige anslag fra leverandørerne, og må uansett reforhandles. Kanskje leverandørene kan billigere løsninger enn de alternativene vi har skissert?