• Folkebibliotek – bestand

I følge statistikken fra Statens bibliotektilsyn var det en bestand på 148.100 videofilmer i folkebibliotekene (1998).

Undersøkelsen viser at videofilmene fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert, kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 1

• Folkebibliotek - utlån

I følge statistikken fra Statens bibliotektilsyn ble det lånt ut 1.810.000 videofilmer i folkebibliotekene (1998).

Undersøkelsen viser at utlånte videofilmer fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert, kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 2

• Fagbibliotek - bestand

Undersøkelsen viser at det finnes omkring 32.000 videofilmer i offentlige fagbibliotek (1998).

Undersøkelsen viser at videofilmene fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert, kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 3

• Fagbibliotek - utlån

Undersøkelsen viser at det blir lånt ut omkring 31.000 filmer i offentlige fagbibliotek (1998).

Fordi utlånet fra fagbibliotekene utgjør en svært liten del av det totale utlånet for fag- og folkebibliotekene (1,7 %), er det ikke undersøkt hvilke kategorier filmene fordeler seg på. Resultatet ville hatt marginal påvirkning på den totale fordelingen.

• Fag – og folkebibliotek - samlet bestand

Til sammen finnes det omkring 180.100 videofilmer i offentlige fag- og folkebibliotek (1998).

Undersøkelsen viser at den samlede bestanden av videofilmer fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert/kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 4

Det blir til sammen lånt ut omkring 1.841.000 filmer i offentlige fag- og folkebibliotek (1998).

Fordi utlånet fra fagbibliotekene utgjør så liten del av det totale utlånet for fag- og folkebibliotekene (1,7 %), ville tall fra fagbibliotekene hatt marginal påvirkning på fordelingen av filmer i de ulike kategorier. Undersøkelsen fra folkebibliotekene brukes derfor også for kategorisering av samlet utlån:

Fig 5

Brodd har etter oppdrag fra Kulturdepartementet kartlagt de offentlige fag- og folkebibliotekenes utlån og bestand av videofilmer.

Utlånet av videofilmer i folkebibliotekene har hatt en stor økning de senere årene. Mens det i 1988 samlet ble lånt ut 6.000 videofilmer, lånte folkebibliotekene i 1997 ut 1.378.000 filmer. Fagbibliotekene eier og låner ut vesentlig færre videofilmer enn folkebibliotekene. Begge typer bibliotek er imidlertid med i undersøkelsen, slik at det skal være mulig å finne en samlet oversikt over bestand og utlån av videofilmer i offentlige bibliotek.

I henhold til avtale mellom staten og Norsk filmforbund ytes det vederlag for utlån av norske filmer i offentlig eide biblioteker. Både norske og kommenterte/versjonerte filmer omfattes av vederlagsordningen.

Forhandlingene om vederlagets størrelse er basert på statistikk for bibliotekenes samlede utlån og bestand av norske filmer. For fagbibliotekene finnes det imidlertid ikke egen statistikk for bestand og utlån av videofilmer. Ut fra bibliotekstatistikken for folkebibliotekene er det heller ikke mulig å finne tall for norske videofilmer. Det er derfor nødvendig med en egen undersøkelse for å finne disse størrelsene.

For å finne innholdet i folkebibliotekenes videofilmtilbud, har Brodd i undersøkelsen også sett på hvilke typer filmer folkebibliotekene eier. Bestanden er derfor kategorisert i dramatisk film/fagfilm, og barne/voksenfilm. Ved å søke i bibliotekenes kataloger og plukke ut et tilfeldig utvalg av titler, har vi også satt sammen en liste over videofilmer som representerer de ulike filmtypene som finnes i folkebibliotekene.

Brodd har også sett på hvilke typer filmer som lånes ut på folkebibliotekene. I tillegg til at folkebibliotekene har undersøkt hvilke kategorier videofilmer som ble levert inn på to bestemte dager, har de også levert lister over de mest populære filmene. Ut fra dette har vi laget lister over de mest utlånte videofilmene.

Filmene i undersøkelsen ble kategorisert på denne måten:

Forklaring til kategoriene:

I følge folkebibliotekstatistikken fra Statens bibliotektilsyn var det 148.100 videofilmer i norske folkebibliotek pr. 31.12.98. Fylkesbibliotekene hadde 13.900 videofilmer pr. 31.12.97. (Fylkesbibliotekstatistikken for 1998 var ikke klar da undersøkelsen startet). Til sammen blir dette en bestand på 162.000 videofilmer.

For å finne bestanden av filmer i de enkelte kategorier, valgte vi å analysere videofilmer i bibliotekkataloger tilgjengelig på Internett.

I de fleste tilfeller var det mulig å søke direkte etter "video" i katalogene. Videofilmene som ble undersøkt ble plukket ut med regelmessige mellomrom i basen. Skulle f.eks. 100 av bibliotekets bestand på 300 videofilmer undersøkes, ble hver 3. film analysert.

Av katalogopplysningene kunne vi finne om filmene var norske eller utenlandske. Katalogopplysningene spesifiserte også om det var norsk tale på filmen, og om filmens aldersgrense. Ved tvilstilfeller brukte vi databasen FilmLex for å finne disse opplysningene.

For å finne antall videofilmer som måtte undersøkes, gjorde vi først en forstudie i bibliotekkatalogen til Fredrikstad bibliotek. De første 100 treffene i materialtype video fordelte seg slik:

Norsk film 25%

Versjonert/kommentert film: 29%

Ren utenlandsk film 40%

Ubestemt 6%

Resultatet var usikkert på grunn av det lave utvalget (100 videoer), men ga en indikasjon på hvordan videofilmene fordelte seg på de ulike kategoriene.Vi antok at den virkelige bestanden av kategorien "norsk film" ihvertfall var større enn 15 % av totalen, og at minimum 25.200 videoer - av totalt 162.000 - var norsk film.

Kategoriene "norsk film", "versjonert film" og "kommentert film" skulle undersøkes med hensyn til dramatisk film/fagfilm og barne-/voksenfilm. Ved et sikkerhetsnivå på 95 % og feilmargin under 5 %, sier statistisk teori at minimum 400 norske videofilmer da må undersøkes. Vi visste imidlertid ikke på forhånd hvilke videofilmer som var norske. Totalt måtte derfor minst 400 x 100/15 videofilmer undersøkes, dvs. 2.700, for å komme under en feilmargin på 5 %.

Vi undersøkte til sammen 2801 videofilmer i folkebibliotek/fylkesbibliotek.

Ser man bare på fordelingen mellom hva som er norsk film, versjonert film, kommentert film og ren utenlandsk film, uten å skjelne til underkategoriene dramatisk-/fagfilm og barne-/voksenfilm, ble feilmarginen på 1,9 % ved 95 % sikkerhetsnivå, ut fra en analysert bestand på 2.801 av totalt 162.000 videofilmer.

Norske filmer skulle også undersøkes med hensyn på dramatisk film/fagfilm og barne/voksenfilm. Undersøkelsen viste at 33,2 % av videofilmene i folkebibliotekene var norske. Dette gir en bestand av norske filmer på 53.784. Vi undersøkte 930 av disse filmene. Ved et sikkerhetsnivå på 95 % gir dette en feilmargin på 3,3 %.

Katalogbasene fra 28 bibliotek ble undersøkt. Bibliotekene var fordelt representativt etter kommunestørrelse (innbyggertall) og geografi.

I tabellen under er folkebibliotekene i Norge fordelt i fem grupper ut fra kommunestørrelse, slik at bestanden av videogrammer er omtrent lik i hver gruppe. I tillegg er fylkesbibliotekene satt opp som en gruppe. Tallene er hentet fra Statens bibliotektilsyns statistikk 1998 (for fylkesbibliotekene statistikk 1997).

Tabellen viser, gjennomsnittlig sett, at bestanden øker med kommunestørrelsen. Bestanden er imidlertid sterkt varierende innen hver gruppe. I gruppen med kommunestørrelse 7.500-15.000 innbyggere, varierte f.eks. bestanden fra 0 til 1.888 videogrammer.

Innen hver gruppe er imidlertid den totale bestanden av videofilmer like omtrent like stor. Vi undersøkte derfor omtrent like mange videofilmer i hver kommunestørrelse, ca. 500 titler i hver gruppe.

Det er forsøkt å få til en god geografisk spredning på de undersøkte bibliotekene. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til at ikke alle bibliotek ennå har søkbare baser på Internett. I noen fylker har mange bibliotek tilgang til basen via nettet, mens i andre fylker er det svært få. Noen fylker har derfor flere undersøkte bibliotek enn andre.

Det er først og fremst tatt hensyn til å få representativt utvalg av kommunestørrelser, dernest er det sett på geografisk spredning.

Alle fylker bortsett fra Akershus og Rogaland er representert:

Undersøkte bibliotek:

- 3.500 innbyggere:

3.500 – 7000 innbyggere:

7.000-15.000 innbyggere:

15.000 – 40.000 innbyggere:

Mer enn 40.000 innbyggere:

Fylkesbibliotek:

2801 filmer ble analysert. Av disse var 33,2 % (930) norske filmer, 15,5 % (434) versjonerte filmer, 6,9 % (194) kommenterte filmer og 44,4 % (1243) utenlandske filmer:

Fig 6

Tabellen under viser fordelingen på de ulike kategoriene:

For å finne innholdet i folkebibliotekenes videofilmtilbud, har vi sett på hvilke typer filmer folkebibliotekene eier. Ved å søke i bibliotekenes kataloger og plukke ut tilfeldige titler, har vi satt sammen en liste over videofilmer som representerer de ulike filmtypene som finnes i folkebibliotekene. Lista viser på ingen måter hvilke enkelttitler det er flest av, men viser eksempler på titler innen de ulike katagoriene.

Vi brukte samme metode her som for å kategorisere bestanden, og søkte på samme måte i bibliotekkataloger på Internett.

Hver 10. av de filmene som ble analysert for å kategorisere bestanden, ble plukket ut til lista "Utvalg av videofilmtitler i folkebibliotek". Det ble altså plukket ut 10 filmer i de katalogene der vi hadde analysert 100 titler til bestandskategoriseringen, 5 dersom vi hadde analysert 50.

Ingen titler ble satt opp to ganger på lista. Til sammen ble 265 titler tatt med.

Se lista "Utvalg av videofilmtitler i folkebibliotek" (vedlegg 1).

Det ble i 1998 lånt ut 1.810.000 videofilmer i folkebibliotekene.

Vi ønsket å finne antall videofilmer som ble utlånt i de ulike kategoriene. Det ble sendt ut spørreskjema til alle folkebibliotek, der bibliotekene ble bedt om å kategorisere de filmene som ble levert inn i løpet av to dager i uke 22. Bibliotekene fikk beskjed om å telle på ulike ukedager, slik at alle ukedagene er dekket i undersøkelsen.

238 bibliotek (55 %) svarte på denne delen av undersøkelsen. Av disse var det 11 som ikke hadde noen innleverte videofilmer disse dagene.

Til sammen ble 10.135 filmer analysert. Disse ble gruppert i norsk film, versjonert film, kommentert film og ren utenlandsk film. Videofilmene ble ikke analysert med tanke på fag- eller dramatisk film, barn- eller voksenfilm.

10.135 av totalt 1.810.000 videofilmer ble analysert. Dette gir en feilmargin på 1 % ved et sikkerhetsnivå på 95 %.

I tabellen under er folkebibliotekene i Norge fordelt i fem grupper ut fra kommunestørrelse. Bestanden av videofilmer er omtrent lik i hver gruppe (se tabell 1).

Tabellen viser svarprosent for hver kategori:

Alle kommunestørrelser er godt representert. Det er en overvekt av svar fra bibliotek i kategorien 15.000 – 40.000 innbyggere, mens bibliotek i kommuner med færre enn 3.500 innbyggere er noe underrepresentert.

Tabellen viser at alle fylker er godt representert i undersøkelsen:

2.3.2 Resultater

Undersøkelsen viser at utlånte videofilmer fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert, kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 7

Bestand og utlån av videofilmer i folkebibliotekene fordeler seg slik på de ulike kategoriene:

Fig 8

Resultatene viser:

• Norsk film blir lånt ut lite i forhold til bibliotekenes bestand

• Versjonert film blir lånt ut svært mye i forhold til bibliotekenes bestand

• Bestandsundersøkelsen viser at versjonert film kun er barnefilmer. Tittelsøkingen viser at de versjonerte barnefilmene stort sett er tegnefilmer. Vi kan da trekke den konklusjonen at versjonerte tegnefilmer for barn har en stor omløpshastighet i forhold til andre typer film

For å finne hvilke titler som oftest blir utlånt i folkebibliotekene, ble bibliotekene bedt om å sende inn en liste over de ti mest utlånte videoene i 1998.

Dersom bibliotekene skal finne de mest utlånte titlene, må datasystemet kunne utføre denne operasjonen. Noen bibliotek som ikke hadde muligheter til å ta ut statistikk via datasystemet "gjettet" på hvilke videofilmer de lånte ut mest. Disse listene ble ikke tatt med. Noen bibliotek opplyste om at statistikken gjaldt for andre perioder enn hele 1998. Disse listene er med.

121 bibliotek (28 %) sendte inn fullstendige "ti på topp" lister.

Alle titlene som bibliotekene oppførte på sine "ti på topp"-lister er med på denne alfabetiske listen over de mest utlånte videofilmene. Det er også tatt med hvor mange bibliotek som hadde med de enkelte titlene.

Lista gir en oversikt over hvilken type filmer som blir mye utlånt på folkebibliotekene, men er på ingen måte en fullstendig oversikt over alle populære titler på alle folkebibliotek.

Lista viser de mest populære filmene i de folkebibliotekene som har svart på undersøkelsen. Alle filmer som er med på minst ti "ti på topp"-lister fra bibliotekene er med på lista. Filmene er oppført etter popularitet.

Lista må ikke ses på som en fullstendig oversikt over de mest populære filmene i alle folkebibliotek.

Noen av filmene inngår i en serie. Der det har vært vanskelig å identifisere den enkelte undertittelen fordi bibliotekene bare har opplyst om serien, er alle filmene samlet på serietittelen. Filmene om Mummitrollet, Ole Brumm og Asterix er eksempler på dette.

Lista viser at barnefilmene er mest populære. Bare én film beregnet på voksne ("Titanic") er med blant de 25 mest populære filmene.

I bibliotekstatistikken for fagbibliotekene er ikke videofilmer skilt ut som egen gruppe. Videogram inngår i den generelle AV-statistikken.

For å finne bestanden av videofilmer i de ulike kategoriene, var det derfor først nødvendig å stipulere den totale bestanden av videofilmer.

Det ble sendt ut skjemaer til 356 offentlige fagbibliotek oppført på Riksbibliotektjenestens liste. Mottakerne fikk spørsmål om bestand og utlån av videofilmer.

Vi mottok 203 svarskjemaer. Flere av bibliotekene, f.eks. de ulike avdelingene på høgskoler og universitet, hadde svart på samme skjema. Svarene kom derfor i alt fra 217 av fagbibliotekene på RBTs liste. Dette utgjør 61 %. I tillegg kommer svaret fra Nasjonalbiblioteket, som blir holdt utenfor den ordinære undersøkelsen.

Det er vanskelig å si om dette utvalget av fagbibliotek er representativt. Fagbibliotekene er svært forskjellige, og kan ikke grupperes på samme måte som folkebibliotekene. Men den gode svarprosenten skulle tilsi at vi kan bruke undersøkelsen som grunnlag for å finne tilnærmet gode tall for bestand og utlån av videofilmer i fagbibliotekene. Vi vet imidlertid ingen ting om de bibliotekene som ikke har svart. Muligens er det mange bibliotek som ikke har svart fordi de ikke har videofilmer, og at de stipulerte bestandstallene av den grunn kan være litt for høye.

Fagbibliotekene som svarte på undersøkelsen hadde til sammen en bestand av på 19. 661 videofilmer. Med en svarprosent på 61 kan vi anslå den totale bestand for videofilmer i fagbibliotekene til rundt 32.000.

Antall filmer på hvert bibliotek:

• 1 % av fagbibliotekene har ikke registrert antall videofilmer i samlingen

• 27 % av bibliotekene har ingen videofilmer

• 43 % eier færre enn 100 videoer

• 29 % har 100 eller flere filmer

Nasjonalbiblioteket, avd. Rana oppgir at de har 4.191 videofilmer. Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo, har ingen videofilmer. Tallene fra Nasjonalbiblioteket er ikke med i resultatene som ellers presenteres, fordi samlingene her ikke er beregnet på et "vanlig publikum".

2.801 av den totale samlingen på 162.000 videofilmer i folkebibliotekene ble undersøkt med tanke på norske/utenlandske filmer. Dette tilsvarer 1,7 % av bestanden.

Tilsvarende ble 1,7 % av den totale samlingen av videofilmer i fagbibliotek analysert, for at fagbibliotekenes andeler skulle være representative i forhold til totalen. Det betyr at 550 av den totale anslåtte samlingen på 32.000 videofilmer ble undersøkt.

Filmene ble kategorisert i norsk/versjonert/kommentert/utenlandsk film, med undergruppene dramatisk/fag. Det ble ikke skilt mellom barne- og voksenfilmer.

Vi undersøkte 550 av totalt 32.000 filmer. Dette gir en feilmargin på 4,2 % ved 95 % sikkerhetsnivå.

For å finne andelen norske/utenlandske videofilmer, valgte vi å søke i Bibsys-basen. Bibsys-basen inneholder samlingene til alle norske høgskole- og universitetsbibliotek samt noen andre statlige institusjoner (se vedlegg 4).

123 av de institusjonene vi fikk svar fra er med i Bibsys-basen, 94 er ikke med i Bibsys. Undersøkelsen viser at størstedelen av bestand og utlån av videofilmer befinner seg i Bibsys-bibliotekene. 75 % av bestanden av videofilmer befinner seg i Bibsys-bibliotek, mens 86 % av utlånte filmer blir lånt ut fra et Bibsys-bibliotek.

Vi valgte å bare se på de bibliotekene som er med i Bibsys-samarbeidet av flere grunner:

• Det er svært vanskelig å finne et utvalg av fagbibliotek som er representative med hensyn på samlingstype. Bibsys representer på sin side et bredt utvalg av fagbibliotek.

• Svært få av de bibliotekene som ikke er med i Bibsys, har katalogen tilgjengelig via Internett. Det er derfor ikke mulig å finne andel norsk/utenlandsk for disse bibliotekene uten å sende ut en ny spørreundersøkelse

Fagbibliotekene eier samlet en mindre del av den totale bestanden av videofilmer i fag- og folkebibliotekene (22 %). Fagbibliotekenes fordeling av filmer på de ulike kategorier vil derfor ha en begrenset innvirkning på hovedresultatet.

Ved å søke på "video?" i fritekst i Bibsys fikk vi 5110 treff. Det skilles da ikke mellom videofilmer og bøker som enten omhandler video eller har "video" i tittelen. Det er heller ikke mulig å få opp mer enn de 1000 første treffene. Treffene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Undersøkelsen viser at videofilmene i fagbibliotekene fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert, kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 9

Norsk film består av 9,2 % dramatisk film og 90,8 % fagfilm.

Fig 10

• 48 % av videofilmene i fagbibliotekene var norske. Dette var en mye høyere andel enn for folkebibliotekene, som hadde 33,2 % norske filmer.

• Bare 1,6 % var versjonerte/kommenterte filmer. Dette var en svært mye lavere andel enn for folkebibliotekene, som hadde 22,4 % versjonerte/kommenterte filmer.

• Fagbibliotekene hadde 50,4 % utenlandske filmer, mens folkebibliotekene hadde 44,4 % utenlandske videofilmer.

Metoden var den samme som for bestandsundersøkelsen. Spørreskjema om antall videofilmer utlånt i 1998 ble sendt til alle offentlige fagbibliotek oppført på Riksbibliotektjenestens liste. Svarprosenten var den samme som for bestandsundersøkelsen (61 %).

Fagbibliotekene som svarte på undersøkelsen lånte til sammen ut 17.666 videofilmer. Svarprosenten var 61 %. Tar vi hensyn til at 5 % av bibliotekene oppga at de ikke hadde tall for utlånet i 1998, kan vi beregne det totale videoutlån for alle fagbibliotek til omkring 31.000 filmer.

Hver videofilm ble gjennomsnittlig lånt ut én gang pr år. Tilsvarende tall for folkebibliotekene var 12 ganger pr. år.

Antall filmer utlånt på hvert bibliotek:

• 5 % av fagbibliotekene har ikke registret utlånet av videofilmer

• 40 % av fagbibliotekene har ikke lånt ut videofilmer (tallet omfatter også de bibliotekene som ikke eier videofilmer). 13 % av de bibliotekene som eier videofilmer, låner dem ikke ut

• 37 % har lånt ut færre enn 100 videoer

• 18 % har lånt ut 100 eller flere filmer

Nasjonalbiblioteket, avd. Rana, oppga et utlån på 15 videofilmer i 1998.

Fagbibliotekenes videoutlån utgjorde en svært liten del av det totale utlånet (1,7 %).

Det er ut fra dette ikke nødvendig å kategorisere utlånet fra fagbibliotekene i norske/versjonerte/kommenterte/utenlandske filmer. Resultatet ville bare få marginal innflytelse på totalresultatet for utlån.

Samlet for fag- og folkebibliotekene ble det undersøkt 3351 av den totale sum på 162.000 videofilmer. Dette gir en feilmarginen på 1,7 % ved sikkerhetsnivå på 95 %.

Undersøkelsen viser at den samlede bestanden av videofilmer fordeler seg på kategoriene norsk, versjonert/kommentert og utenlandsk film på denne måten:

Fig 11

41 % av norske videofilmer var dramatiske filmer, mens 59 % var fagfilmer.

Fordi utlånet fra fagbibliotekene utgjør så liten del av det totale utlånet for fag- og folkebibliotekene (1,7 %), ville tall fra fagbibliotekene hatt marginal påvirkning på fordelingen av filmer i de ulike kategorier.

Undersøkelsen fra folkebibliotekene brukes derfor også for kategorisering av samlet utlån:

Fig 12